- NRK Menighetsfakultetet Norsk Kristelig Studieråd IKO
- Tv-serie Studiebok Gruppeopplegg Skoleopplegg Video
- Del 1 -
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8
Innledning (studiebok)
Startsiden - Diskusjon Bestille materiell -

Utskrift fra programmet «Jesus og samtiden»

.
I denne delen:  
.
 

Utskriften er en direkte utskrift fra oversettelsen til tv-serien og har samme rekkefølge som i programmet. Det innebærer at setningsformen er litt spesiell og knapp siden den gjengir oversatt tale.

De leste kommentarene i programmet er rykket inn slik som dette avsnittet

For ordens skyld er de ulike forskernes navn gjengitt i kursiv ved starten av «sine» kommentarer, slik: L. Michael White

 

.
 

Hver eneste søndag samles mennesker for å lytte til et budskap. I nesten 2000 år er budskapet formidlet igjen og igjen. Og hver generasjon har lagt til sin egen mening og tolkning. Budskapet og historien om Jesus fra Nasaret ble opprinnelig fortalt av hans første etterfølgere. Så ble det gjenfortalt i evangeliene av nye troende som kom til. Slik begynte en religion å ta form. Ved hjelp av historikere, teologer, arkeologer og andre vender vi tilbake til tiden da en ubemerket mann ble født. Han som senere fikk et navn som ble grunnlaget for menneskers tro.

Vi vet at han ble født for 2000 år siden, og at han bodde i Palestina. Han ble døpt og ble en forkynner. Og vi vet at han ble henrettet i full offentlighet. Matteus skriver: «Mennene undret seg og spurte: "Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham."» Med så lite informasjon må arkeologer undersøke materialet. Og forskere må tolke historiene til Jesu første tilhengere.

L. Michael White Problemet for en historiker som vil rekonstruere Jesu liv, er at vi rett og slett ikke har kilder fra den tiden han levde.

Holland Lee Hendrix Når historikeren skal forstå den tidlige kristendommen, er det nesten som når en arkeolog graver ut en haug. Man fjerner lag etter lag etter lag med fortolkninger. Og det man alltid finner, er en mangfoldighet av Jesuser.

Allen D. Callahan Historien er ikke laget for å fortelle om en person som Jesus. Jesus er som de fleste som noen gang har levd i verden. Fattige og ukjente, uten ønske om høy rang eller berømmelse. De lever under vanskelige forhold. Og de dør på samme måte. Det er ikke noe bemerkelsesverdig ved sånt. Milliarder vandrer i jammerdalen nøyaktig på denne måten.

L. Michael White Vi kan fortelle historien ut fra det de første kristne tenkte om Jesus. Hvordan holdt de minnet levende? Hvordan fortalte de historien?

Sentralt står det faktum at Jesus ble født som en borger i Romerriket. Lukas forklarer: «Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling om at hele verden skulle innskrives i manntall.»

John Dominic Crossan Jesus ble født mens keiser Augustus hersket. I en tid med økonomisk framgang under pax Romana. På alle mynter lot Augustus prege ordene «divi filius». Sønnen til den guddommelige. Sønn av Julius Cæsar. Guds sønn.

Allen D. Callahan Han er verdens frelser. Og han bringer fred. Man kan diskutere metodene hans. Men han brakte Roma fred. Som ordtaket sa: «Fred i Roma og ro i provinsene.»

I Vergils «Aeneiden» står det: «Dette er han, Augustus Cæsar. Gudesønnen som gjenoppretter den gylne tid og utbrer sitt rike.» Riket strakte seg rundt Middelhavet, over Nord-Afrika og helt til Spania. Det omfattet Egypt, Tyrkia, Hellas og Palestina. Der Jesus var født i Judea, som ble regjert av kong Herodes.

Holland Lee Hendrix Kong Herodes i Judea var en klient som hersket på vegne av Roma. Romas stemme. Et redskap for Roma. Vi bør vel kalle han et redskap, for han hadde sine egne meninger.

Paula Fredriksen Herodes var en av de største kongene i den etterbibelske tiden. Men ingen ville latt datteren sin gå ut med ham. Han var ærgjerrig, brutal og svært vellykket.

Eric Meyers Det er en ironi i jødenes historie. Den mannen vi liker å hate, er han som satte de mest varige sporene etter seg i landet.

L. Michael White Herodes betraktet Jerusalem som et utstillingsvindu. Han ville gjøre stedet til en by som folk besøkte. Slik folk besøkte Aten, Roma og andre store byer ved Middelhavet.

En modell av det gamle Jerusalem viser omfanget av byggeprogrammet.

Da Herodes bygde byen ... Eller bygde den om, gjorde han det i en monumental skala. Dette ser vi i ombyggingen av tempelet.

Vi vet hvordan han gjenoppbygde tempelet. Detaljerte arkitekttegninger har overlevd. Langs kysten anla Herodes en 60 km lang akvedukt. Den førte vann til en ny havneby. Til ære for den romerske keiseren kalte Herodes byen for Cæsarea.

L. Michael White Vi bør prøve å forstå en by som Cæsarea ved havet på Jesu tid. Den demonstrerer det romerske herredømmet i Jesu eget hjemland.

Når det gjaldt kultur og handel, preget Roma dagliglivet i denne blomstrende havnebyen.

Midt inne i byen var det en romersk bydel. Med Kapitol og templer som guddommeliggjorde Roma. Byggverk som personifiserte selve Roma. Politisk var Roma en dominerende makt som kontrollerte menneskenes daglige liv.

I dette politiske klimaet ble Jesus født. Hos Lukas finner vi den velkjente beretningen: «Hun fødte sin sønn, den førstefødte, og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.»

John Dominic Crossan
Jesus ble trolig født fire år før vår tidsregning begynte. Det vil si at han ble født før Herodes døde, fire år før år null. Men jeg understreker ordet «trolig».

Det sies at Jesus ble født i Betlehem. Mange historikere tror at han ble født og vokste opp i nærheten av Galileasjøen i byen Nasaret.

Allen D. Callahan Regionen var et sentrum for politisk aktivitet, delvis voldelig. De siste generasjoner av forskere har gitt Galilea ry for å være et ynglested for radikalisme. Palestinas motstykke til 60-årenes Berkeley.

L. Michael White Tradisjonelt blir Galilea beskrevet som en landsens avkrok. Befolket av bønder oppover åssidene. Men nye arkeologiske funn viser at dette ikke stemmer. Nasaret lå mindre enn 6,5 km fra den viktige byen Sepphoris. Sepphoris var grunnlagt som hovedstaden i Galilea. Og den var utstyrt som Cæsarea ved havet med den utsmykningen som var typisk for romerske byer.

Nye funn i Sepphoris representerer en utfordring til det tradisjonelle bildet av Jesu liv.

Eric Meyers En av de spennende oppdagelsene var en storslagen romersk villa. Med en helt nydelig mosaikk på gulvet. I en bankettsal. Pressen døpte damen Mona Lisa. Det er et uvanlig fint bilde av en skjønnhet i den romerske oldtiden. Vi får et bilde av et samfunn av den vanlige typen. Men i den øvre delen av skalaen. Sepphoris var ikke bare en by med hus og fontener og sånt. Den hadde også drabantbyer. En av dem var Nasaret. Landsbyen Nasaret var knyttet til området rundt Sepphoris.

Holland Lee Hendrix Funnene tvinger oss til å revurdere fullstendig det sosiale og økonomiske miljøet omkring Jesus. Vi har alltid tenkt oss at Jesus bodde i et utkantstrøk. Langt fra livet i byene. Og særlig fra et byliv påvirket av romerne. Utgravningene ved Sepphoris viser at Jesus hadde kontakt med et blomstrende, avansert bysamfunn. Med hele det mangfoldet som preget Romerriket. Dette stilte krav til alle som ville livnære seg her. De måtte være verdensvante. Mer enn vi tenker oss at tømmermannen Jesus var.

I dag tviler mange forskere på bildet av Jesus som tømmermann. Og de har satt søkelyset på hans sosiale status. Matteus skriver: «De ble slått av undring og spurte:"Hvor har han visdommen fra? Er han ikke tømmermannens sønn?"»

John Dominic Crossan Problemet er at vi tenker på en tømmermann som høyt kvalifisert. I Nord-Amerika tilhører han middelklassen og tjener godt. Overfører vi det til oldtiden, er vi på villspor. Det fantes ingen middelklasse. Bare rike og fattige. I bondesamfunnene var det ikke fint å være håndverker. De stod lavere i hakkeordenen enn en vanlig bonde.

Svært få forskere tror i dag at Jesus tilhørte en så lav klasse.

Holland Lee Hendrix Jeg er ikke sikker på at vi kan kalle Jesus bonde. Jeg tror at det gir et feil bilde av Jesus. I lys av de nye funnene i Sepphoris.

L. Michael White Han må ha vært håndverker hvis han var i byggebransjen. Der han bodde og vokste opp i Nasaret, måtte han trolig dra til Sepphoris for å jobbe. Han møtte den kulturblandingen som hørte hverdagen til her. På markedene og byggeplassene. Og byen Sepphoris ble bygd opp akkurat på den tiden da Jesus vokste opp like i nabolaget.

Eric Meyers Ingen kjøpslo på markedet eller arbeidsplassen uten å kunne gresk. Ingen som det var noe tak i, manglet helt kunnskaper i gresk.

Trass i gresk og romerske innflytelse var Sepphoris en jødisk by. Jesus forble tro mot sin jødiske arv da han drog ut for å bli predikant. Matteus gjengir ham slik: «Han tok til orde og lærte dem: "Jeg opphever ikke loven og profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle."»

Paula Fredriksen Det vi lærer av evangeliene, er ikke at Jesus var ikke-jødisk. Hele livet hans var formet av den tidens jødedom. Selvfølgelig var Jesus jøde.

Shaye J.D. Cohen Han var født av en jødisk mor. I Galilea, en jødisk del av verden. Alle hans venner, forbindelser, kolleger og disipler var jøder. Han tilbad Gud sammen med andre jøder i synagogene. Han forkynte ut fra jødiske tekster. Han feiret jødiske høytider. Han ble født og levde som jøde. Nå er det templer og synagoger overalt. Ikke noe jødisk samfunn mangler synagoge. Og mange av dem kalles templer. Den gangen var det ett tempel. Det var tempelet i Jerusalem.

For jødene på Jesu tid var tempelet midtpunktet i deres religiøse liv.

Historikeren Josefus sier: «Ett tempel for den eneste Gud.» Jødene så seg selv som et unikt folk. Med én og bare én Gud. Og denne ene Gud med sitt utvalgte folk hadde ett tempel. Det var en mektig tanke som gjenspeiler at tempelet var en effektiv samlende faktor for jødene. Dette var det helligste stedet i verden. Det stedet der verden stiger, og himmelen senker seg. Så mye at de berører hverandre. Og dette var det eneste stedet hvor noe slikt skjedde.

Paula Fredriksen Tempelet i Jerusalem var landets symbolske hjerte. Fromme jøder la til side en del av inntekten sin. Slik spareklubber gjør det nå. De la til side penger for å være med på en høytid i Jerusalem.

Selv om tempelet var sentrum i jødisk liv og tilbedelse, var ikke jødedom statsreligion.

L. Michael White Det var ingen statlig kirke. Det var ingen monolittisk religion. Ikke én kulturell gruppe. Forskningen og de arkeologiske funnene viser stadig klarere hvor mangfoldig jødedommen var den gangen.

Paula Fredriksen Å lese gamle kilder er som å overhøre en familiekrangel. Et av de søteste trekkene ... Jeg lever jo ikke i den tiden ... Det søteste trekket ved disse kildene er den hissige krangelen. Folk som ikke var prester, hadde sterke meninger om hvordan prestene burde gjøre jobben sin.

Shaye J.D. Cohen Det var mange grupper i Jerusalem og i landet forøvrig. De revolusjonære gruppene gjorde sin fortolkning av jødedommen til et politisk program. «Knus Romerriket! Drep jøder som samarbeider med romerne!»

Andre grupperinger var enda mer ytterliggående.

L. Michael White Et av de beste eksemplene på avvikene innen jødedommen er det vi kjenner fra Dødehavsrullene. Når vi forlater Jerusalem og drar mot Dødehavet, forandrer terrenget seg brått og dramatisk. Vi forlater det bølgende landskapet gjennom kløftene. Og landet blir ulendt og øde. Det er tørt og ufruktbart. Det er berglendt og bratt. Og så plutselig, innenfor en strekning på 22 km, faller hele terrenget ned til Dødehavets nivå. Det var i denne bergveggen ved bredden av Dødehavet at Dødehavsrullene ble oppdaget ved Khirbet Qumran. Dødehavsrullene er trolig skrevet av en gruppe som het esseerne. Og esseerne var en gruppe som forlot Jerusalem. I protest mot den måten tempelet ble drevet på. Og de drog ut i ørkenen for å slippe bort fra det verdslige Jerusalem og det verdslige tempelet.

Shaye J.D. Cohen «Disiplinrullen» ser for seg et samfunn som lever i nesten fullstendig isolasjon. Et selvforsørgende samfunn som blir strengt ledet. Medlemmene avlegger en ed. Det minner om et kloster.

Følgende avsnitt, som går nærmere inn på forholdene omkring Qumran og essenerne, er redigert ut i av program 1 «Jesus og samtiden» for å få lengden på programmet til å passe. Vi har tatt det med her slik at de som har interesse kan få det med seg. (Det er bare dette programmet som noe er redigert ut av)

I Dødehavsrullenes avsnitt om krav til medlemskap står det: «Enhver som slutter seg til de utvalgte, må love å følge reglene. Å elske lysets barn og å hate mørkets barn.»

L. Michael White Esseerne er en apokalyptisk sekt innenfor jødedommen. En apokalyptisk sekt er en som mener at den har den eneste sanne formen for religionen.

John Dominic Crossan En sekt med apokalyptiske forventninger har fått en åpenbaring om at Gud vil løse problemet med uretten og ondskapen ved å utrydde det onde. Det er en fryktelig pris. Mange kommer til å dø. Og vi, de gode, hvem vi enn er, skal leve sammen med Gud. I himmelriket på jorden i rettferdighet og hellighet.

L. Michael White I Dødehavsrullene hører vi ikke om én Messias, men to. Noen skrifter snakker om Arons Messias. En prest som skal komme for å gjenopprette tempelet i Jerusalem. Og innføre den rette renheten og tilbedelsen. Det skal også komme en Davids Messias. En kongelig figur som skal lede krigen.

Shaye J.D. Cohen Qumran-rullene har flere scenarier for endetiden. Best kjent er en rull som heter «Krigen mellom lysets og mørkets sønner». En gang kommer det en stor kamp. Mellom mennesker og mellom kosmiske krefter. Mellom de gode og onde kosmiske kreftene. Selvfølgelig ender det med seier for lysets sønner. Med andre ord for gruppa selv.

L. Michael White Vi har lett for å se dette som en tro på verdens ende. Men slik tenkte de ikke. De snakker om slutten, de siste ting og de siste dager. Men det de mener, er at den onde tidsalderen skal ta slutt. De tenker mer på å forandre den sosiale ordningen. Og vende tilbake til en gullalder med egen stat og selvstendighet. Det er en politisk forventning. Når det kommer, blir det her og nå.

Ingenting beviser at Jesus var påvirket av dem. Men deres apokalyptiske utfordring slo an en tone i hjemlandet. Vi merker det i budskapet til døperen Johannes. Dette skriver Matteus: «På den tiden stod døperen Johannes fram og forkynte: "Vend om, for himmelriket er nær!"»

L. Michael White Døperen Johannes var en navngjeten eksentriker, skal vi tro beskrivelsen til Josefus. Men han virker som en slags profetisk figur. En som ville ha forandringer. Vi ser ham for oss i ørkenen, iført uvanlige klær. Nesten en slags asket.

John Dominic Crossan Johannes tar med seg folk ut i ørkenen. Han gjenskaper utferden fra Egypt. Og han planter apokalyptiske forventninger. En forventning om at Gud skal handle.

Det var som disippel av Johannes at Jesus underkastet seg det eldgamle jødiske dåpsritualet.

Bevisene for at Jesus var tilhenger av Johannes, er ganske sterke. Det er en viss forlegenhet i tekstene. Hvorfor skulle Jesus være den underlegne? Hvis han ble døpt av Johannes, krever det en forklaring.

Harold W. Attridge Evangeliene sier at Jesus var den som Johannes spådde om. De fleste forskere sier at dette var noe den tidlige kirken fant på. For å forklare forholdet mellom de to.

John Dominic Crossan Den forskjellen jeg ser mellom Johannes og Jesus, er at Johannes er en apokalyptisk eskatolog. En eskatolog mener at problemene er så radikale at det kreves guddommelig radikalisme. Det kommer en katastrofe, der Gud stiger ned og frelser verden. Jesus forkynner en annen slags eskatologi. Etisk eskatologi. Gud stiller oss overfor et krav. Det er ikke vi som krever noe av Gud. Vi må gjøre noe med det onde i verden.

Vi vet ikke i hvilken grad Jesus var tro mot budskapet til Johannes. Men på et visst tidspunkt etter dåpen begynte Jesus som predikant. Matteus forteller: «Siden drog Jesus omkring i Galilea og lærte folket i synagogene. Han forkynte evangeliet om riket og helbredet alle sykdommer.»

Norske tekster: Ingrid Johanne og Olav Vaalund

 
.
Startsiden | TV-serie | Studiebok | Gruppeopplegg | Video | Skoleopplegg | Radioprogram
.
 
Flermedieopplegget «Mannen som ble Messias» er blitt til gjennom et samarbeid mellom
NRK, Det teologiske menighetsfakultet, Norsk Kristelig Studieråd og IKO
For generell informasjon om opplegget, ta kontakt med Norsk Kristelig Studieråd:
Tlf: 23 08 14 70 Email: post [krøllalfa] nkrs.no
© 2000-2007 Norsk Kristelig Studieråd