|
Helt frem til nyere tid har det vært nokså vanlig å
lese lignelsene allegorisk. Det betyr at man tolker alle ledd i lignelsene
som symboler eller bilder på noe annet. Til lignelsen om de ti
brudepikene (Matt 25,1-13) vil man eksempelvis spørre slik: Hva
var det de hadde på lampene sine? En slik tilnærming kan
også illustreres ved Augustins klassiske tolkning av den barmjertige
samaritan (Luk 10,30-37). Han sier at mannen som var såret er
den falne Adam. Han falt på veien til det himmelske Jerusalem.
Djevelen er tyvene som tar fra ham hans udødelighet. Presten
og levitten representerer Det gamle testamente som ikke kan hjelpe Adam.
Samaritaneren derimot er Kristus som tilgir synd og bringer den falne
til herberget, nemlig kirken. Her møter han på verten som
ikke er noen ringere enn Paulus. Tolkningen minner om John Bunyans klassiske
verk Pilgrims vandring.
Tolkningen er anakronistisk og usannsynlig på mange måter.
Men det grunnleggende spørsmålet er om lignelsene er ment
å være slike allegoriske fortellinger. Den som først
og fremst sa nei til det, var tyskeren Adolf Jülicher (1857-1938)
på slutten av 1800-tallet. Han mente at lignelsene hadde kun ett
poeng. Resten hørte med til den levende fortellingen. Lignelsen
om brudepikene handler ifølge Jülicher bare om det å
være beredt. Jülichers oppgjør med den tilfeldige
og anakronistiske lignelsestolkning fikk stor betydning.
Problemet var at slett ikke alle lignelser har kun ett poeng. Gode
fortellinger kjennes blant annet på at de har et potensiale til
flere mulige tolkninger. Dette forsvant med Jülichers lignelsestolkning.
I dag er man mer opptatt av at lignelsen kan ha flere poenger, selv
om man bygger videre på Jülichers oppgjør med den
ensidige allegori. Det faktum at mange lignelser bruker analogier og
et språk som vekker assosiasjoner om Guds historie med sitt folk
i Det gamle testamente, viser jo at de kommuniserer ved å vekke
assosiasjoner. Nøkkelpunktet i lignelsestolkningen må bli
å finne hvor det skjer overraskelser i rammen av det naturlige
og dagligdagse. Det er nemlig ikke dagliglivet, men Guds rike, de vil
gi bilder av.
|
