Utskrift fra programmet «Jesu forkynnelse»

Utskriften er en direkte utskrift fra oversettelsen til tv-serien og har samme rekkefølge som i programmet. Det innebærer at setningsformen er litt spesiell og knapp siden den gjengir oversatt tale.

De leste kommentarene i programmet er rykket inn slik som dette avsnittet

For ordens skyld er de ulike forskernes navn gjengitt i kursiv ved starten av «sine» kommentarer, slik: L. Michael White

Hver eneste søndag samles mennesker for å lytte til et budskap. I nesten 2000 år er budskapet formidlet igjen og igjen. Og hver generasjon har lagt til sin egen mening og tolkning. Budskapet og historien om Jesus fra Nasaret ble opprinnelig fortalt av hans første etterfølgere. Så ble det gjenfortalt i evangeliene av nye troende som kom til. Slik begynte en religion å ta form. Ved hjelp av historikere, teologer, arkeologer og andre vender vi tilbake til tiden da en ubemerket mann ble født. Han som senere fikk et navn som ble grunnlaget for menneskers tro.

I det første programmet så vi nærmere på samfunnet Jesus vokste opp i. Vi hørte om jødedommen og den sentrale rolle som tempelet spilte i jødenes religiøse liv. Funnet av Dødehavsrullene ga innsyn i en apokalyptiske sekt kalt esserne som døperen Johannes kan ha vært påvirket av.

L. Michael White Karrieren til Jesus utfoldet seg i tettsteder, landsbyer og småbyer i Galilea, det distriktet han kom fra. Forkynnergjerningen i Galilea var komplisert.

Eric Meyers Men vi forstår den bedre ved hjelp av arkeologien og evangeliene. Landsbyene var livsviktige for forkynnelsen. Han unngår byene fordi de toneangivende menneskene der er av så høy klasse at de ikke er interessert i budskapet hans.

Om Jesus var en mann av folket eller var mer sofistikert, slo han an og gjorde inntrykk med sine helbredende krefter.

Shaye J.D. Cohen Å lege syke var en av hans spesialiteter. Ifølge evangeliene kom folk langveisfra med syke og skrøpelige for at Jesus skulle lege dem. Jeg liker historien om at Jesus samlet opp litt støv,

Holland Lee Hendrix blandet det med spytt og laget en legende salve. Det er interessant å se at Jesus bommer litt i et av tilfellene. Slik at han må forbedre kuren sin. Vi ser innslag av folkelig kultur i Jesus-tradisjonene. Historiene ble utbrodert når de ble gjenfortalt.

L. Michael White Vi må være klar over at det var flere som utrettet mirakler. Tanken på å utrette mirakler er ikke enestående.

J.D. Crossan I det første århundret utrettet alle mennesker mirakler. Hvis de bare var høyt nok på strå. Det uvanlige med Jesus var at Gud virket gjennom en jødisk bonde. For romerne var det umulig å tro. Ikke at det skjedde mirakler, men at de ble utrettet av en bonde. Jesus innskrenket seg til å arbeide blant folk på landet.

Allen D. Callahan Og når han forkynte, brukte han bilder som lett ble forstått av bondebefolkningen.

Gjennom den enkle billedbruken framstod budskapet om gudsriket. Et gåtefullt budskap som Jesus ikke prøvde å forenkle.

J.D. Crossan Jesus forteller en liknelse om en som tar et sennepsfrø, sår det og ser det bli et stort tre eller en busk. Et ugress. Tenk deg hvordan folk vil reagere. Dette skal si dem hvordan riket blir. «Er det som et stort ugress? Hvorfor sier du ikke et stor sedertre? Vi liker ikke sennepen. Den er farlig i åkeren. Vi prøver å holde den nede. Hvorfor likner riket noe som folk prøver å holde nede?» Når tilhørerne reagerer slik og svarer tilbake, gjør de akkurat som han vil. Det får dem til å tenke. Ikke på sennep, men på riket. Fellen er at dette er et provoserende, rart bilde av riket. Hvis han sa at riket var som et sedertre, ville alle gjespe. Men sennepsfrøet får dem til å stusse.

L.M. White Enten oppfatter folk Jesus som en slags sosial reformator. Eller som en apokalyptisk agitator som forkynner Guds rike på jorden. Men dette er helt forskjellige oppfatninger. Helt forskjellige personer. Likevel finner vi begge i evangeliene.

Han proklamerte kanskje sosial forandring. Eller budskapet om et nytt rike. Uansett måtte han komme i konflikt med de romerske myndighetene.

J.D. Crossan Kjernepunktet er Guds rike. Det er vanskelig å oppfatte det både politisk og religiøst. Men i det første århundret hang de to oppfatningene sammen. I det første århundret betydde «riket» det romerske imperiet. Den som satte Guds rike opp mot det romerske imperiet, kom med en bitende kritikk av Romerriket. Det var å si at dets system ikke var Guds.

A.D. Callahan Historikeren Josefus forteller om flere personer som hadde følgende karriere: En mann våkner om morgenen og tror han er Messias. Eller at han er profet. Og han får en gruppe med seg. Han sier at de skal dra ut i ørkenen og vente på at Gud gjør noe. Og folk går med ham, gjerne tusener, til et ensomt sted. Der venter de på det Josefus kaller tegnet på sin forløsning. Og romerne setter i verk en brutal militæraksjon. Og dreper alle sammen. Når romerne går til slike aksjoner mot harmløse fanatikere, viser de oss hvordan undertrykkelse fungerer.

J.D. Crossan Når Jesus forkynner, kan jeg ikke la være å tenke på at han vil bli drept. Alt han gjør, er farlig av politiske grunner. Den som fulgte ham, måtte si til seg selv: «Noen kommer til å drepe denne mannen.»

Lukas skriver: «Da han hadde sagt dette, drog han videre på sin vei mot Jerusalem.»

Harold W. Attridge Jesus drog fra det området som ble styrt av Herodes Antipas til territoriet som ble styrt av en prefekt, Pontius Pilatus.

L.M. White Pontius Pilatus var landshøvding fra år 26 til 36. Det plasserer oss i den første perioden av det romerske styret. Dette er noen av de viktigste tidsangivelsene for Jesu liv. Vi er ikke helt sikre på når Jesus døde. Noen sier at det var i år 27. Andre mener at det var i år 33. Men vi vet at det var under Pilatus.

«Pontius Pilatus, praefectus Judaea. Pontius Pilatus, guvernør i Judea.»

Harold W. Attridge Vi vet at han var en effektiv, nådeløs administrator av territoriet sitt, Judea-området. Josefus forteller om episoder med eskatologiske profeter. Pilatus nøler ikke med å eliminere dem. Eller med å slå ned alt som kan føre til opprør. Folk fra hele riket kom til Jerusalem i påsken.

Paula Fredriksen Aldri var det mer folk i byen enn på den tiden. Sauer blir brakt til byen på grunn av påskefesten. Og pilegrimer kommer fra alle kanter. Og Jesus kommer til byen. Han kunne feiret påsken i Galilea. Men det var viktig å være i byen. Pilatus ble nervøs når jødene samlet seg. Og han hadde plikt til å være i Jerusalem når det myldret av folk. Han drog fra Cæsarea, som var en hyggelig, hedensk by. Han måtte dra til Jerusalem, der alle disse jødene samlet seg. Der måtte han være og passe på. Han var i elendig humør. Påsken kunne skremme noen hver.

L.M. White Pilegrimer som kom hit, gikk i gatene i den strålende byen. Når de nærmet seg tempelhøyden, fant de et monumentalt kompleks. Det var store trapper, der de kunne gå opp til toppen. Og de kom opp på plattformen i de ytre delene av tempelet. Soldatene holdt til i festningen Antonia like i nærheten. Den lå ved siden av tempelet og hadde oversikt over det. Soldatene kunne passe på. Alle i tempelet visste at de var der.

Paula Fredriksen Særlig i påsken, en høytid som vibrerer av minnene om nasjonal skaperkraft og frihet. Og de romerske soldatene stod og så på jødene som feiret. Det var en fest med politiske og religiøse spenninger.

Matteus skriver: «Jesus gikk inn og drev ut alle dem som solgte og kjøpte. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker.»

L.M. White Det er et problem med historien om Jesus og pengevekslerne. Evangeliene forteller den på forskjellige måter. Vi kan se hos Markus ... Hos Matteus, Markus og Lukas ... Her skjer dette i den siste uka Jesus levde. Og det er den episoden som bringer ham i søkelyset til tempelmyndighetene og romerne. Det koster ham livet. Johannes lar historien om rensingen av tempelet være den første episoden i karrieren. Over to år tidligere. Den blir ikke nevnt når han skal dø. Det er noen problemer med selve historien. Selv om den forekommer i alle evangeliene. Her stikker det noe under.

Paula Fredriksen Det er uklart hvordan han får problemer. Det var neppe prestenes skyld. Fariseerne kritiserte dem sterkt. Det Jesus gjorde, var ubetydelig i sammenlikning. Hvis han hadde kritisert prestene eller driften av tempelet, ville det vært helt normalt.

L.M. White Alle gjorde det. En annen mulighet er at Jesus lyder mer som esseerne. De kritiserte driften av tempelet og sa at det var blitt for verdslig. Opptatt av økonomiske spørsmål. Eller det var blitt for romersk. I så fall virker handlingene hans som politisk undergraving.

John Dominic Crossan Husk at tempelet var Guds hus og et senter for kollaboratører. Ypperstepresten Kaifas måtte samarbeide med romerne. Hvordan så den galileiske bonden Jesus på tempelet? Med motstridende følelser. Det var Guds hus, og han var villig til å dø for å forsvare det om en keiser som Caligula ville ha en statue der. Men tempelet var også stedet der Kaifas samarbeidet med romerne. Var tempelet Guds hus lenger? Jesus renser ikke tempelet. Han ødelegger det symbolsk.

Paula Fredriksen Hvis folk tror at verdens ende er nær, blir de fylt av en frigjørende, hektisk energi. Det skaper ikke rolige folkemengder og stabilitet. Dette var en følelsesladet, religiøs fest. Og noen forkynte at Guds rike kom. Kanskje i løpet av høytiden. Å si noe sånt i dagene før påskefesten er som å rope «brann» i en fullsatt teatersal.

Evangeliene sier at den opphetede stemningen førte til arrestasjonen. Men det er uklart hva som nå skjer, og hvilken rolle prestene spiller.

Jeg tror at ypperstepresten samarbeidet med Pilatus. Det var jobben til yppersteprestene. De var mellommenn mellom keiserriket og folket. Det var fare for at Pilatus ville gripe til makt mot folkemengdene. Folk ville bli skadet eller drept. Det var kanskje grunnen til at Jesus ble overgitt til romerne.

John Dominic Crossan Det vanskeligste er å dempe fantasien når vi ser på Jesu død. Vi tenker oss at hele verden så på. Hele det romerske keiserriket. Hele Jerusalem. Jeg går ut fra at det var avtalt mellom Pilatus og Kaifas hva man skulle gjøre med folk som skapte uro i påsken.

H.L. Hendrix Jesus må ha sett ut som en aktivist og en motstandsmann. Slike hadde Pilatus tatt seg av i mange år. Med vekslende hell og effektivitet, ser det ut til. Jesus var et lite problem for Pilatus. Uro og opprør var så vanlig. Det var en del av hverdagen for romerne i Judea. Jesus skilte seg lite ut.

L.M. White Jeg tror overhodet ikke at Pilatus fryktet at Jesus truet keiseren. Poenget er at alle som utfordret romernes styre eller romerfreden, ble møtt med en rask, brutal reaksjon.

H.L. Hendrix Pilatus stod fritt når det gjaldt å straffe oppviglere. Han fulgte konvensjonen. Fiender av staten ble henrettet ved korsfestelse.

Eric Meyers Det er ingen tvil om at romerne hadde ansvaret for henrettelsen. Romerne praktiserte korsfestelse. Det var ikke ukjent for jødene. Men det var ikke vanlig.

Matteus skriver: «De kom til et sted som heter Golgata - det betyr "hodeskallen".»

J.D. Crossan Folk ble korsfestet ved hovedveien til skrekk og advarsel. Festene for korsene stod der permanent. Dette var ikke noe sted folk oppsøke regelmessig. Det var et sted som advarte folk selv når ingen hang der. Det var ingen folkemengde til stede under korsfestelsen. Ingen ville se på. Jeg tror at de fleste ville se bort. De ville gå sin vei for ikke å være sammen med romerne, når de drepte og korsfestet enda en bra jøde. Enda en av de mange tusen som ble korsfestet i de årene.

Eric Meyers Å dø på korset var helt sikkert en fryktelig opplevelse for den som var dømt. Døden var langsom og smertefull. Meningen var å skremme folk.

L.M. White Det var ikke blødningen og sårene som førte til døden. Offeret ble kvalt fordi han ikke greide å puste skikkelig. Han hang der i varme og kulde i lengre tid. Og gradvis mistet han pusten og døde.

Paula Fredriksen Vi har få detaljer om korsfestelsen av Jesus. Vi har historiene i evangeliene. Og interessant og passende nok blir det referert til salmene. Salmer som for jødene ofte er rop til Gud. Evangeliene brukte litteraturen for å beskrive korsfestelsen. Det er rop av frykt og ensomhet. De spør Gud om meningen. Markus forteller at Jesus sier: «Hvorfor har du forlatt meg?» Den religiøse kraften i salmene skaper kontinuitet for denne jøden fra det første århundret mens han led en grusom død på korset. Etter en uke med lidenskapelig religiøs hengivelse. Nå spør han Gud hva som skjedde.

L.M. White Skiltet på korset er et av de få klare historiske holdepunktene. Iesus Nazareno Rex Iudorum Skiltet kaller ham «Jesus, jødenes konge». Det tyder på at han var tiltalt for politisk opprør. Han hadde truet romerfreden. Og han falt som offer for romerfreden.

Norske tekster: Ingrid Johanne og Olav Vaalund