Utskrift fra programmet «Den første Jesus-bevegelsen»

Utskriften er en direkte utskrift fra oversettelsen til tv-serien og har samme rekkefølge som i programmet. Det innebærer at setningsformen er litt spesiell og knapp siden den gjengir oversatt tale.

De leste kommentarene i programmet er rykket inn slik som dette avsnittet

For ordens skyld er de ulike forskernes navn gjengitt i kursiv ved starten av «sine» kommentarer, slik: L. Michael White

Hver eneste søndag samles mennesker for å lytte til et budskap. I nesten 2000 år er budskapet formidlet igjen og igjen. Og hver generasjon har lagt til sin egen mening og tolkning. Budskapet og historien om Jesus fra Nasaret ble opprinnelig fortalt av hans første etterfølgere. Så ble det gjenfortalt i evangeliene av nye troende som kom til. Slik begynte en religion å ta form. Ved hjelp av historikere, teologer, arkeologer og andre vender vi tilbake til tiden da en ubemerket mann ble født. Han som senere fikk et navn som ble grunnlaget for menneskers tro.

Ved Egeerhavet, i år 51 etter vår tidsregning, kommer en besøkende til Korint. Hans navn er Paulus fra Tarsus.

L. Michael White Vi ser Paulus som går på hovedgata i Korint. Gjennom den romerske buegangen og inn på forum, byens sentrum. Et sted for forretninger og politisk virksomhet i livet til denne gresk-romerske byen. Her var butikkene. Her hadde administrasjonen kontorer. Og vi står i skyggen av det storartede Apollon-tempelet.

Solguden Apollon vokter over Korints skjebne. Likesom Zevs, Hera, Artemis og Atene var Apollon en av gudene som regjerte over det gamle og mangfoldige hedenske univers.

Paula Fredriksen Hedenskapet kaller vi det som over 90 % sognet til. Jødene var en synlig minoritet. Men det foregikk alt mulig her. Vi ville funnet en mengde guder som dekket menneskenes behov.

Holland L. Hendrix Det var som et supermarked med guder. Guder for ulike faser av livet og for forskjellige behov.

Da Paulus kom, hadde pilegrimer lenge valfartet til lokale helligdommer som den hellige Pierennekilden. For hedningene måtte budskapet om Messias som skulle frelse alle, jøder så vel som hedninger, virke merkelig og fremmedartet.

L. Michael White Paulus sa «Jeg vil ikke kjenne noen annen blant dere enn Jesus. Jesus Messias som ble korsfestet.» Det må ha fascinert de kosmopolitiske grekerne som bodde i Korint på den tiden.

Dette sier Paulus: «Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia. Ved Gamaliels føtter lærte jeg fedrenes lov. Og jeg har brent for Guds sak, som dere alle gjør det i dag.»

Wayne A. Meeks Nest etter Jesus er Paulus den mest interessante i kristendommen i det første århundret. Han er mye bedre kjent enn Jesus på grunn av alle brevene.

Paulus skriver: «Så ofte dere spiser brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død.» «Vent på hans sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde.» «Alt som er sant, edelt, rett og rent ... Alt som fortjener ros, legg vinn på det.»

L. Michael White Vi får for første gang i testamentet det språket som ble kjennemerket for den kristne tradisjonen. Det er Paulus som begynner å skrive Det nye testamentet. Når han skriver brev til de unge menighetene i det greske Østen.

Holland L. Hendrix Paulus hentyder ofte til det han sikkert også la fram muntlig. Han understreker to ting. Betydningen av at Jesus døde og stod opp igjen. Han understreket også at det var viktig å forstå endetiden. Endetiden kom snart, og det gjaldt å være forberedt. Det kunne man gjøre ved å være god. Vi finner mye etikk hos Paulus. Han snakker om hvordan man bør leve når endetiden snart kommer.

Sentralt i forkynnelsen står Jesu død og oppstandelse. Budskapet ligger i tid forut for Paulus. Det går tilbake til de første tilhengerne, de som var i Jerusalem. Matteus skriver: «Josef tok legemet, svøpte det i et rent linklede og la det i en grav som var hugd ut til ham selv i bergveggen.»

L. Michael White Bevegelsen som oppstod omkring Jesus, må ha fått et traumatisk tilbakeslag da han døde. Ikke fordi Messias ikke kunne dø. Men ingenting skjedde. Riket kom ikke straks, som de kanskje hadde ventet.

Allen D. Callahan Korsfestelsen hadde den virkningen romerne ønsket. De som var sammen med Jesus, ble skrekkslagne. Før påskebudskapet må det ha vært påskepanikk. Folk gikk i dekning. De var medskyldige med en henrettet forbryter.

Wayne A. Meeks De tilhengerne som ikke trakk seg da Pilatus gjorde dette, måtte svare på et fundamentalt spørsmål: «Hva betyr det at han vi ventet så mye av, ble korsfestet? Hvordan forholder vi oss til at han døde i skam?»

John Dominic Crossan De kan bare gå til skriftene. Til tradisjonene. Kan den utvalgte, Messias, den rettferdige, den hellige ... Betegnelser de brukte på Jesus ... Kan en slik mann bli forfulgt, stilt for retten og henrettet? I skriftene fant de ut at det er jobben til den rettferdige: Han blir stilt for retten og henrettet.

Wayne A. Meeks De sa at Pilatus hadde rett. Han var jødenes konge. Og Gud hadde bekreftet denne påstanden ved å la ham stå opp fra de døde.

Matteus skriver: «En Herrens engel steg ned og rullet steinen til side. Og sa: "Frykt ikke. Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått. Kom og se stedet hvor han lå."»

Paula Fredriksen Historiene om oppstandelsen gjør to ting klart. For det første at Jesus virkelig var død. Og for det andre at disiplene virkelig så ham igjen etterpå. Det er ikke noe spøkelse. Selv om Jesus går gjennom en lukket dør. Eller materialiserer seg under et møte som disiplene har. Han ber dem om å røre ved ham. Hos Lukas spiser han litt fisk. Spøkelser gjør ikke det. Dette forteller meg ikke som historiker at Jesus oppstod. Men det gir meg en fantastisk forståelse av tilhengerne hans. Og indirekte forteller det om lederen som hadde skapt dette samfunnet.

Ifølge Apostlenes gjerninger begynte kristendommen på en bestemt tid. På pinsedagen, det vil si 50 dager etter Jesu død, fant det sted en mirakuløs hendelse. Lukas skriver: «Det kom et brus fra himmelen som av en storm. Og det fylte huset. Tunger likesom av ild kom til syne. Og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.»

Harold W. Attridge Dette hører vi i Apostlenes gjerninger. I virkeligheten var det sikkert mye mer komplisert. Den kristne bevegelsen begynte neppe i ett enkelt sentrum. Men i mange grupper av disipler som samlet seg for å finne meningen med det de opplevde. Og med det som skjedde med ham etter forkynnergjerningen.

Holland L. Hendrix Apostlenes gjerninger gir oss et overbevisende bilde av den tidligste kristendommen. Men jo mer vi finner ut om den, desto mer mangfoldig ser den ut.

Elaine H. Pagels Så vidt vi kan se, begynte kristendommen på forskjellige steder og i ulike grupper. Omreisende predikanter uten jobb gikk fra dør til dør og fikk husly og mat hos de menneskene de besøkte. Det var fastboende grupper på små tettsteder. Radikale grupper gav opp vanlige yrker og familielivet. Og fulgte læren til Jesus. En forbløffende blanding og et forbløffende mangfold.

Wayne A. Meeks Fra første stund var det klart at det var flere måter å tolke det fundamentale budskapet på. De kristne diskuterte hvor jødiske de skulle være. Og hvordan de skulle tilpasse seg kulturen. Hva betydde Jesu død? Hvor viktig var Jesu død? Det var kanskje læren hans som var det viktigste. Og ikkje at han døde og stod opp igjen.

L. Michael White Vi bør kalle det Jesus-bevegelsen. Hvis vi tenker på den som kristendom, ser vi den i lys av den institusjonelle religionen som den ble noen hundre år senere. Da overser vi særpreget i de første årene. Den primitive og enkle begynnelsen. De små enklavene som prøvde å holde minnet levende.

Paula Fredriksen Vi er hemmet av de ordene vi bruker. Vi vet at gruppa etter hvert dannet et ikke-jødisk samfunn, kristendommen. Men gruppa ventet at Jesus kom tilbake og opprettet Guds rike.

L. Michael White De tilhørte en jødisk apokalyptisk tradisjon. De trodde at Gud skulle grunnlegge et rike på jorden. Det er en jødisk bevegelse.

Shaye J.D. Cohen En jødisk sekt ser på seg selv som jødisk. Den vet at det fins andre jøder, men sier at disse tar helt feil. De forstår ikke jødedommen. Bare medlemmene av sekten gjør det.

L. Michael White Sekter er alltid i et spenningsforhold til omgivelsene. Spenningen viser seg ved at de vil spre budskapet. De tar veien fatt for å overbevise andre om sannheten.

Matteus skriver: «Ta ikke veien til hedninger. Gå ikke inn i samaritanernes byer. Gå i stedet til de bortkomne sauene i Israels folk.»

Wayne A. Meeks Et av særtrekkene ved det romerske imperiet var den store bevegelsesfriheten. Større enn noen gang før. Og større enn i senere perioder før dampskipet ble oppfunnet.

Matteus skriver: «Der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær.»

Holland L. Hendrix På de store romerske veiene ville vi møtt alle slags reisende. Noen drev handel og reiste rundt med varene sine. Andre drog fra sted til sted og tilbød tjenestene sine. Vi ville funnet filosofer og personer som Paulus. Forkynnere og misjonærer fra ulike religiøse bevegelser. Og vi ser historiens ironi. Det nettverket som var laget for romernes armeer, ble det som betydde mest for utbredelsen av kristendommen.

Jødene brukte dette nettverket i århundrer. Og jødiske samfunn var spredt omkring i hele Romerriket.

Paula Fredriksen I det første århundret var det som nå. De fleste jødene bodde utenfor landet Israel. Det var en energisk jødisk befolkning i Babylon. Og det var en rik og aktiv jødisk befolkning i de store byene omkring Middelhavet. Diaspora-jødedommen var altså svært godt etablert. Og kristendommen ble oppfattet som en ny, improviserende form av jødedommen. Dermed kunne den spre seg gjennom Romerriket.

Paulus var selv jøde i den bosetningen som ble kalt diasporaen. Han trodde at Gud hadde utvalgt ham til å spre budskapet om Jesus. Og han drog til hovedstaden i Syria.

L. Michael White Antiokia hadde en av de største jødiske gruppene i utlandet. Noen tror at det var 40 i dette jødiske samfunnet. Vi må tenke oss mange jødiske menigheter og grupper i byen. Paulus kunne dra omkring til disse. Og hele tiden føle seg hjemme i det jødiske samfunnet.

Shaye D. Cohen Der det er mange nok jøder, er det et jødisk samfunn. Og det har en jødisk synagoge.

I det 4. århundret var synagogen blitt et sted for gudsdyrkelse. Mens Paulus levde, fungerte synagogen mer som et samfunnshus.

Et interessant trekk ved synagogene i utlandet er at de ikke bare var godt besøkt. Men at det kom mange ikke-jøder. Det var ingen barrierer. Og ikke-jødene oppdaget at synagogene var åpne og vennlige. Synagogene hadde ikke noe ikke-jødisk motstykke. Folk kunne ikke oppleve et slikt fellesskap innenfor rammen av de greske og romerske religionene.

Hedninger som besøkte synagogene, møtte ulike trosoppfatninger. I Antiokia fikk Jesus-bevegelsen etterfølgere i noen synagoger. Paulus følte at tiden var moden til å innlemme hedninger i bevegelsen.

L. Michael White Budskapet til Paulus om å omvende ikke-jøder tar utgangspunkt i teksten om Isais etterkommer. Om det som skal skje når Guds rike kommer. Når Messias er kommet, og han er et lys for folkeslagene. Et lys for ikke-jødene. Paulus mener at den messianske tiden var kommet med Jesus. Og den gav en mulighet til å gi ikke-jødene status som utvalgte. Sammen med Israels folk.

Paula Fredriksen Hvorfor ble ikke-jøder med i bevegelsen? Det fulgte stor prestisje med alderen til jødenes bibel. Når de kristne gikk inn i kirken, gikk de inn i historien. Det var prestisjebetont og viktig.

Elaine H. Pagels Jeg tror at de i første omgang ble tiltrukket av løftene om frelse og evig liv. De ble døpt og opplyst. Sannsynligvis ble de tiltrukket av ritualene og fellesskapet.

Som de fleste jødiske samfunn samlet tilhengerne av Jesus seg i hjemmene.

Wayne A. Meeks De kristne skilte seg ut med et par ritualer. De ble utviklet så tidlig at vi ikke har noen kilder om dem. Den ene var en innvielse som de kalte dåpen. De brukte et gresk ord som betyr å dyppe. Det andre ritualet var et måltid. Et felles måltid. Det skulle være til minne om det siste måltidet Jesus hadde sammen med disiplene.

L. Michael White Opprinnelig var det slik at når folk ble tiltrukket av Jesus-bevegelsen, så ble de først jøder.

Å bli jøde innebar at man måtte tilpasse seg de strenge reglene. I 3. Mosebok finner vi loven om rene og urene dyr: «Slik skiller dere urent og rent. Dyr som kan spises, og dyr som ikke kan spises.»

Det er flere spørsmål her. Det ene var lovene om kostholdet. Det var begrensninger på hva som kunne spises av en praktiserende jøde. Og på hvem man kunne spise sammen med.

Paulus mente at hedninger som ikke overholdt spiseforskriftene, kunne delta i bevegelsens fellesskapsmåltid.

Men fordi det er et måltid, berører det jødiske forestillinger om hva man kan spise, og sammen med hvem.

Spiseforskrifter var ikke det eneste. I 1. Mosebok står følgende påbud: «Alle menn og gutter hos dere skal omskjæres. Det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere.»

Det største problemet for en ikke-jøde som vil konvertere, er kravet om at mennene skal omskjæres. Dette ble synlig hvis man trente i et gresk gymnasium, der alle i utgangspunktet skulle være nakne. Så ritualet med omskjæringen var et av de store hindrene som folk i den greske verden måtte tenke på.

Paulus mente at dåpen erstattet omskjæringen. Det gjorde det lettere for hedninger å bli en del av Guds utvalgte folk.

Shaye J.D. Cohen Paulus sa at vi nå har fått et nytt verdenskart. Forskjellen mellom jøde og ikke-jøde er opphevet. Kartet er erstattet med et nytt, sannere og vakrere kart. Der vi ser et nytt Israel som omfatter jøder og ikke-jøder. Alle som tar imot den nye pakten og den nye troen.

«Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri. Dere er alle én i Kristus Jesus.»

L. Michael White Det utløste den viktigste striden i den første generasjonen. Må man være jøde for å følge Jesus som Messias?

Norske tekster: Ingrid Johanne og Olav Vaalund