|
Paulus' misjon blant ikke-jøder reiser et grunnleggende spørsmål
i den unge bevegelsen. Galaterbrevets kapittel 2 forteller om
to episoder som på særlig måte tydeliggjør problemet: Er troen
på Kristus overordnet tilhørigheten til det jødiske folket eller
er det motsatt? Det er blant  annet
på bakgrunn av de konflikter som Galaterbrevet nevner, at Paulus
formulerer sin såkalte lære om trosrettferdigheten: Abrahams sanne
barn er de som tror på Kristus, uavhengig av fysisk avstamning.
Paulus mener at nå når de siste tider er kommet, er det slik Det
gamle testamente må forstås. Løftet til Abraham om at alle folk
skal velsignes blir nå oppfylt. Mot slutten av 60-tallet går det
mot en krisetid både for den unge Jesus-bevegelsen og for jødedommen
i Jesu hjemland. I Roma mister antagelig både Peter og Paulus
livet, og i Israel skjer det samme med Jakob, bror til Jesus.
Tre sentrale ledere er med ett borte. Forholdet mellom jøder og
romere tilspisses i Israel. I år 66 bryter den jødisk-romerske
krigen ut. Tempelet legges øde i år 70, og romerne drar avgårde
med stedets hellige gjenstander, noe Titus' triumfbue i Roma bærer
vitnesbyrd om, der tempelets sjuarmede lysestake er fremstilt
båret i triumf som krigsbytte.
|
Mye tyder på at Paulus' misjonsstrategi har hatt huseiere som en
særlig målgruppe i den første fasen av misjonsarbeidet på et nytt
sted. Her en rekonstruksjon av en romersk villa.
Arkeologene har funnetet et hus som ble brent under kampene i år
70. Møbler og husgeråd var på plass, arkeologene kunne fremdeles
tydelig se et lag med aske og rester etter brannen. |
