|
Fra undervisning, forkynnelse og taler er vi vant til at taleren kan
hente inn stoff fra andre gjennom sitater eller parafraseringer. Det
er ikke alltid dette skjer ved åpne kildehenvisninger. Fra Det
nye testamente er bibelleseren selvsagt fortrolig med at forfatterne,
både i evangeliene og i brevlitteraturen, siterer og parafraserer
gammeltestamentlig stoff. Men tilsvarende skjer også med annen
tidlig-kristen tradisjon, særlig i brevlitteraturen. Paulus anvender
dette grepet i 1 Kor 15,3-5 (jfr. 1 Kor 11,23-26), og gjør oppmerksom
på at han her henter fra felleskristen tradisjon. Siden det første
brevet til Korinterne er skrevet på midten av 50-tallet, må
det dreie seg om en bekjennelse som er eldre enn dette.
Forfatteren henter altså inn spesielt pregede tekststykker som
har hørt til i den kristne tradisjonen fra dens spede begynnelse.
Bibelforskere identifiserer slike tradisjonsstykker ved hjelp av stilstudier.
Noen avsnitt skiller seg ut ifra sin tekstsammenheng ved at de har en
annen rytme; de er gjerne poetiske eller i det minste spesielle i form
og ordvalg i forhold til den tekst som omgir dem. Slike tekster omtales
gjerne som hymner eller bekjennelser. Det er naturligvis en viss uenighet
om hvilke tekster som skal regnes med blant disse, ettersom vurderingene
hviler på en grad skjønn også. Om de følgende
tekster (hymner) er det ganske stor enighet blant bibelforskerne: (deler
av) Joh 1,1-18; Rom 1,3-4; 1 Kor 15,3-5; Kol 1,15-20; Fil 2,6-11; 1
Tim 3,16 (denne teksten er særlig illustrerende); store deler
av Åp 5. I Det Norske Bibelselskapets Bibeloversettelse fra 1978
har erkjennelsen av at slike tekster finnes inne i de nytestamentlige
skrifter, fått som konsekvens at man trykker teksten med innrykk.
Slik kan leseren umiddelbart se at her foreligger det antagelig en hymne
som forfatteren siterer fra.
|
