Utskrift fra programmet «De første skriftlige kildene»

Utskriften er en direkte utskrift fra oversettelsen til tv-serien og har samme rekkefølge som i programmet. Det innebærer at setningsformen er litt spesiell og knapp siden den gjengir oversatt tale.

De leste kommentarene i programmet er rykket inn slik som dette avsnittet

For ordens skyld er de ulike forskernes navn gjengitt i kursiv ved starten av «sine» kommentarer, slik: L. Michael White

Hver eneste søndag samles mennesker for å lytte til et budskap. I nesten 2000 år er budskapet formidlet igjen og igjen. Og hver generasjon har lagt til sin egen mening og tolkning. Budskapet og historien om Jesus fra Nasaret ble opprinnelig fortalt av hans første etterfølgere. Så ble det gjenfortalt i evangeliene av nye troende som kom til. Slik begynte en religion å ta form. Ved hjelp av historikere, teologer, arkeologer og andre vender vi tilbake til tiden da en ubemerket mann ble født. Han som senere fikk et navn som ble grunnlaget for menneskers tro.

Motstandsbevegelsen var ikke helt knust etter Jerusalems fall. Opprørerne holdt ut i fire år til. Historikeren Josefus, som selv var med, fortalte om det som skjedde: «Ikke langt fra Jerusalem var det en festning som våre konger hadde bygd. Borgen ble kalt Masada.»

Eric Meyers Masadaklippen er et av de mest ærerike stedene i Israel. Et tilfluktssted for ekstremister som kjempet mot Roma. Selotene og de ivrigste tilhengerne deres flyktet til Masada midt under opprøret.

Josefus skriver: «Her var det lagret korn, nok til å vare i årevis. Det var en overflod av vin og olje. Og det var mange slags våpen. Nok til å forsyne 10 000 menn.» Forsvarerne kunne se den romerske hæren som omringet dem. Spor etter beleiringen er fremdeles synlige fra luften.

Holland Lee Hendrix Hvis du var en romersk soldat ved Masada, ville hjertet synke i livet på deg. Først måtte de bygge ramper. Store ramper oppover sidene for å lage bresjer i murene. Dette var et selvmordsoppdrag. For hele tiden ville forsvarerne bombardere soldatene med dødelige gjenstander og tilføye armeen store tap.

Josefus beskriver beleiringen: «Romerne planla et angrep, som de deretter utførte. Men de så ingen. Det var bare en fryktelig forlatthet og en fullstendig taushet.»

Det verste var at da soldatene endelig kom seg inn, var det ikke de som var på selvmordsoppdrag. Det var forsvarerne som begikk selvmord. Ifølge Josefus hadde forsvarerne drept seg selv. Men moderne arkeologi finner få vitnesbyrd om kollektivt selvmord.

Hva som egentlig skjedde, forblir et mysterium. Men versjonen til Josefus gjorde at Masada ble et mektig symbol på et ærerikt nederlag.

L. Michael White Nederlaget i det første opprøret var traumatisk for alle i jødenes hjemland. Både for jøder og kristne. Resultatet var at de måtte revurdere forutsetningene sine. Da Jerusalem ble ødelagt, måtte de ta opp mange nye spørsmål. Hva skal vi gjøre uten tempelet? Hvor er kilden til vår tro og vår autoritet? Hva vil Gud at vi skal gjøre?

Shaye J.D. Cohen En tid med forandringer både for kristendom og jødedom. Den markerer for første gang at det oppstod en ny gruppe og en ny kultur. En ny litteratur. En ny måte å tenke og skrive på.

Presteskapet mistet sin makt da tempelet ble borte. Det oppstod nye ledere. Fariseere. Det vil si rabbinere som ville lede jødene i en ny retning.

Rabbiene representerer en ny tid med definisjoner. Rabbiene representerte en ny form for jødedom. Og det er denne jødedommen som har bestått fram til vår egen tid.

Nederlaget skapte krise hos de kristne, som regnet seg som en del av jødedommen. Gudsriket hadde ikke oppstått. Messias hadde ikke kommet. Jesu tilhengere fortalte hverandre om mannen som skulle skape det nye riket på jorden.

L. Michael White Jesus døde omkring år 30. I 40 år var det ingen skriftlig beretning om livet hans. Ikke før etter opprøret. Fra denne tiden har vi lite skriftlig dokumentasjon. Den første skribenten i kristenheten var Paulus. Og det første brevet er datert i årene 50-52. Godt og vel 20 år etter at Jesus døde. Men i tiden fra Jesus døde til det første evangeliet ble skrevet, fortalte de historier. De fortalte hva som skjedde med Jesus. Hva han stod for, og hva han gjorde. Historiene ble fortalt og gjenfortalt.

De første kristne fortalte om Jesu liknelser og undre. Om hans lidelse og død. Ingenting var nedskrevet. De delte minnene på grunnlag av en fortid som de hadde felles.

Helmut Koester Legender og myter. Hymner og bønner. Det er her muntlige tradisjoner utvikler seg. Vi kan tenke oss at den eldste måten de kristne fortalte om Jesu lidelse og død på, var hymnen Paulus siterer i 2. brev til filipperne.

«I sin ferd var han som et menneske. Han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja korsets død.»

Paulus siterer hymnen i første halvdel av 50-årene. En hymne som ble sunget i kristne samfunn ti-tjue år tidligere. Det var på denne måten at historien først ble fortalt. Og det at historien blir fortalt i form av en hymne, viser at den blir fortalt i samband med gudsdyrkelse. Så her ser vi begynnelsen på den muntlige tradisjonen.

L. Michael White I tidens løp ble noen av disse historiene skrevet ned. Og de ble oppfattet som evangeliet, de gode nyhetene. Historien om Jesus.

«Slik begynner evangeliet om Jesus Kristus. Hos Jesaja står det skrevet: "Se, jeg sender en budbærer. Han skal rydde veien for deg."» Markusevangeliet er det eldste. Det var skrevet kort tid etter opprøret. For et samfunn som prøvde å forene forventningene med tapet av tempelet.

Vi vet litt om samfunnet til Markus. Ut fra ting i evangeliet. Leserne kunne gresk, ikke arameisk. Markus må forklare de arameiske uttrykkene Jesus bruker.

«Så tok han barnet i hånden og sa: "Talita kumi!" Det betyr: "Pike, jeg sier deg: Stå opp!"»

Markus skrev for jødisk-kristne lesere utenfor hjemlandet. Og han reflekterte over det første opprøret fra avstand.

Tilhørerne kan ha sett soldater som bar med seg gods fra tempelet. De har sett og brukt mynter som avbildet nederlaget.

Markus reflekterer over at tempelet ble ødelagt. Det var bakgrunnen for hans forståelse av Jesu liv og død.

Hos Markus sier Jesus at tempelet ødelegges fordi det er vanhelliget.

Jesus opponerer mot tempelet i Markusevangeliet. Markus vil at vi skal forstå at dette har betydning for hvorfor han må dø, og hvorfor Jerusalem blir ødelagt.

«Ser du disse bygningene? Det blir ikke stein tilbake på stein. Alt skal rives ned.»

Elaine H. Pagels Markusevangeliet er en underlig historie. Det er historien om en lærer fra landsbygda. Han kommer fra en utkant og blir fylt med en utrolig kraft. Han helbreder folk og sier underlige ting. Dristige ting som forskrekker alle.

«Da sa han: "Hvorfor er dere så redde? Har dere ingen tro?" Men de var grepet av frykt og sa: "Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham."» Markus var først ute med å skrive historien. Han brukte muntlig tradisjon og noen få tidlige skriftlige kilder. Han vevde dette sammen og skapte slik en ny beretning.

L. Michael White Markus har tydeligvis kjennskap til én eller kanskje to-tre samlinger med fortellinger om undergjerninger. Det at Markus går ut fra disse tidlige mirakelhistoriene, viser at Jesus ble oppfattet som en som gjorde mirakler. Men mirakelmenn var det nok av. Vi hører om så mange som gjør mirakler. Det gjør ikke at han skiller seg ut. Et av poengene i Markusevangeliet er dette: «Han er ikke bare en mirakelmann.»

Hos Markus framtrer Jesus som en fremmed, nesten gåtefull skikkelse.

Jesus er mystisk og sørger ofte med vilje for - at folk ikke forstår hvem han virkelig er.

«Han sa: "Til dem som er utenfor, er alt sagt i liknelser. For at de skal se, men ikke skjelne. Høre, men ikke forstå."» Hos Markus både avslører og tilslører Jesus sin sanne identitet. Teologiske forskere kaller det «Messias-hemmeligheten».

Helmut Koester Messiashemmeligheten er at miraklene ikke lar oss forstå hans virkelige messiasnatur: At han er menneskesønnen som er kommet for å lide. Ikke en Messias som skal gjøre store undre. Dette blir først tydelig på slutten av historien om Jesus. Jesu lidelse og død avslører hemmeligheten.

Da tempelet var ødelagt, så Markus og kretsen Jesu død i et nytt lys. Markus utfordrer forestillingen om Jesus som en apokalyptisk skikkelse.

John D. Crossan Markus har opplevd det første store opprøret mot Roma. Og ødeleggelsen av tempelet. Markus ser på Jesus som mange av de kristne han kjente: Som Guds forfulgte sønn. Han som døde og nesten følte seg forlatt. Det er en uromantisk Jesus. Det er et skremmende bilde. For dette hadde de opplevd selv.

«Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet. Ved den niende time ropte Jesus: "Min Gud, min Gud! Hvorfor har du forlatt meg?"»

Markus forteller at Jesus døde mens han led og ble spottet. Markus skrev for folk som døde på denne måten på 70-tallet. De skulle vite at Jesus døde slik. Mens han følte seg forlatt av Gud.

De eldste håndskriftene ender med at Jesus dør og blir lagt i en grav. Men når graven blir funnet, er Jesus borte.

Markus ender med en tom grav. Og han venter på Jesus. På slutten er Jesus fraværende. Det var dette folk hadde opplevd. Ingen etter Markus godtar det. Evangelistene vil forandre det. Selv skriverne føyer til en ny avslutning hos Markus. Markus skaper den tomme graven. Slik ender historien for ham.

Elaine H. Pagels De siste ordene i den opprinnelige historien er: «For de var redde.» Det hadde vært tragisk om ikke denne mørke historien også vekker et stort håp om at de lite lovende hendelsene og den sørgelige avslutningen ikke er slutten. At det er et mysterium i det. At Gud åpenbarer hva som vil skje. Og jeg tror det er dette håpet som taler så sterkt til oss.

Markus starter tradisjonen med sin beretning om Jesu liv og død. De senere evangelistene bygger på det som Markus forteller.

Både Matteus og Lukas bruker Markus som kjernen. Grunnlaget for historien. Begge tar med 16 kapitler fra Markus.

Paula Fredriksen Matteus og Lukas bygger på Markus. De tre synoptiske evangeliene kan forstås sammen.

John D. Crossan Da forskerne oppdaget at Markus ble brukt av Matteus og Lukas, kunne de sammenlikne og se at det også var stoff med et felles innhold som ikke er hos Markus. Elaine H. Pagels Mange av uttalelsene hos Matteus er gjengitt likt hos Lukas. De er identiske på gresk. Ordene til Jesus. Jesus snakket arameisk. Og hvis du og jeg oversatte fra arameisk, ville resultatet blitt forskjellig. Jesu ord ville bare bli identiske på gresk hvis vi holdt oss til samme oversettelse. Forskerne tror at det kan ha vært skrevet ned noe. En liste med Jesus-ord oversatt til gresk. De kaller den «Quelle», eller Q, etter det tyske ordet for kilde. Ingen har funnet denne skriftlige kilden. Vi kan rekonstruere den fordi vi tror at den har eksistert.

Q-kilden stammer fra tiden før opprøret. Her er Jesus en apokalyptisk skikkelse. En forestilling om Messias som Markus ville forandre. «Du skal gråte når du ser Abraham, Isak og Jakob og alle profetene i det nye gudsriket, og du selv kastes ut.» Men Q-kilden viser også en Jesus som kommer med visdomsord. «Se liljene på marken, hvordan de vokser. De arbeider ikke og spinner ikke. Men selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.» Q forteller ikke om Jesu liv og død. Den inneholder bare Jesus-ord og er en annen måte å forstå Jesus på.

John D. Crossan Den som samlet Q, var ikke interessert i Jesu død. Det viktigste var hva Jesus sa, hva han forkynte. Andre syntes ikke at dette var nok. Det var nødvendig å fortelle om korsfestelsen og oppstandelsen. Noen satte det sammen. Og vi kaller det Matteus og Lukas.

«Salige er de som er fattige. Himmelriket er deres. Salige er de som hungrer. For de skal mettes.» Q-kilden oppstod i jødenes hjemland. Forskerne er ikke enige om hvor evangelistene holdt til. Men de levde atskilt, både geografisk og i tid. Med tiårs mellomrom skrev de for små samfunn som utviklet sine egne ideer om Jesus, uavhengig av hverandre.

Norske tekster: Ingrid Johanne og Olav Vaalund