Utskrift fra programmet «Tre evangelister»

Utskriften er en direkte utskrift fra oversettelsen til tv-serien og har samme rekkefølge som i programmet. Det innebærer at setningsformen er litt spesiell og knapp siden den gjengir oversatt tale.

De leste kommentarene i programmet er rykket inn slik som dette avsnittet

For ordens skyld er de ulike forskernes navn gjengitt i kursiv ved starten av «sine» kommentarer, slik: L. Michael White

Hver eneste søndag samles mennesker for å lytte til et budskap. I nesten 2000 år er budskapet formidlet igjen og igjen. Og hver generasjon har lagt til sin egen mening og tolkning. Budskapet og historien om Jesus fra Nasaret ble opprinnelig fortalt av hans første etterfølgere. Så ble det gjenfortalt i evangeliene av nye troende som kom til. Slik begynte en religion å ta form. Ved hjelp av historikere, teologer, arkeologer og andre vender vi tilbake til tiden da en ubemerket mann ble født. Han som senere fikk et navn som ble grunnlaget for menneskers tro.

I det forrige programmet ble de første skriftlige kilder presentert. Markusevangeliet var rettet mot jødisk-kristne lesere utenfor hjemlandet og regnes som det eldste evangeliet. Vi hørte om den s.k. Q-kilden, en liste med Jesus-ord oversatt til gresk, som også Matteus og Lukas har hentet stoff fra. I dagens program skal vi presentere disse evangeliene nærmere - og vi skal se på det evangeliet som skiller seg en del ut fra de tre andre, evangeliet etter Johannes. Hva slags bilde gir de av han som forkynte budskapet om det nye Gudsriket? «Salige er de som er fattige i seg selv. Himmelriket er deres. Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden.» 15 år etter at Markus fullførte sitt evangelium, skrev også Matteus et. Det var skrevet for jøder som så forvandlingen av jødedommen etter at tempelet ble rasert.

L. Michael White Matteusevangeliet er skrevet for kristne jøder som levde i nærheten av hjemlandet. Det er det mest jødiske av evangeliene.

Leserne bodde i landsbyer nord i Galilea eller sør i Syria. Mange drog fra Jerusalem etter opprøret. De flyttet nordover og slo seg ned her. Fariseerne var rabbier som gav en ny fortolkning av gamle tradisjoner. Tilhørerne til Matteus følte seg truet av forandringene.

Elaine H. Pagels Tilhengerne til Jesus var i utkanten av samfunnet. De første forkynnerne håpet å omvende flertallet i folket. Til sin skuffelse så de at få trodde de usannsynlige historiene. Og de fortsatte å være en marginal gruppe.

Helmut Koester Matteusevangeliet er opptatt av stillingen til de tidlige kristne samfunnene i Israel. Det er viktig å være klar over at for Matteus var Jesus helt og holdent en mann fra Israel. Matteus begynner evangeliet med stamtavlen til Jesus. Og fører den tilbake til Abraham. Jesus er Abrahams sønn. Han er en mann fra Israel.

L. Michael White I fortellingen bruker Matteus symboler fra jødisk tradisjon. Jesus går opp på et fjell for å lære folket. Der snakker han om loven. Og han likner Moses.

«Da Jesus så folket, gikk han opp i fjellet. Han tok til orde og lærte dem: "Dere er verdens lys."»

Jesus holder fem slike prekener. Som de fem bøkene i Toraen.

«Jeg opphever ikke loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.»

Hos Matteus preker Jesus Toraens fromhet, akkurat som fariseerne.

«Om noen opphever et eneste av de minste bud, skal han være den minste i himmelen. Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes, kommer dere aldri inn i himmelriket.» I Matteusevangeliet blir fariseerne utsatt for et bittert angrep. «Ve dere skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere likner hvitkalkede graver som er vakre å se til. Men innvendig er de fulle av dødningben og all slags urenhet.»

På den tiden Jesus levde, var ikke fariseerne særlig framstående. Hvorfor lar Matteus en gruppe som hadde liten betydning, bli hovedmotstanderen? Det var fordi den hadde innflytelse i samfunnet til Matteus etter opprøret. Fariseerne ble motstanderne. Vi ser to jødiske grupper: Den kristne gruppa til Matteus. Og de lokale fariseerne. De var uenige om hva som skulle blir framtiden for jødedommen.

Hos Matteus registrerer vi en debatt mellom to grupper. Spenningene splitter til slutt jødedommen. Slik at kristendommen blir skilt ut som egen tro.

Eric Meyers De fleste evangeliene gjenspeiler teologisk uenighet. Og den historien som utviklet seg i Det nye testamentet, forteller om et brudd. Forholdet mellom jøder og kristne ble dårlig. Og det fikk fryktelige følger i senere tider.

Da Matteus skrev, var krigens traumer på retur. Hans tilhengere og fariseerne konkurrerte om folks hjerte og sinn. Det kan forklare at Matteus gjengir Jesu død så forskjellig fra Markus.

John D. Crossan Matteus tenkte: «Jeg må avslutte. Dette skjedde i år 30. Jeg må oppdatere det til år 85. Hva er det siste store ordet? Hvor skal jeg sette det inn? Hva sier han? Og til hvem?» Matteus leste Markus. Forskerne er enige om det. Kvinnene flykter uten å si noe. Forteller Matteus det slik? Han lar Jesus møte kvinnene. Og kvinnene forteller hva de så. Jesus «retter på» Markus. I siste scene hos Matteus møter Jesus disiplene og går opp på et fjell i Galilea. Og de får beskjed om å gå ut og forkynne for all verden.

Paula Fredriksen Evangeliene er en underlig form for litteratur. De er ikke biografier. Og det er mange detaljer de ikke gir oss. De er religiøs reklame. De forteller hvordan forfatteren tolker det kristne budskapet. Og Jesus fra Nasaret fungerer som talsmann for evangelisten.

John D. Crossan For dem som ser på evangeliene som fire vitner, er dette vanskelig. Det plager ikke meg. De sa jo selv at de var evangelier. Og evangelier er godt nytt. Godt og nytt. Oppdatert fortolkning. Ikke journalistikk.

Wayne A. Meeks Det er mange portretter av Jesus inneholdt i tradisjonene om ham. Og de går tilbake til den første tiden.

John D. Crossan Poenget for meg er om menneskene i oldtiden tok det bokstavelig. Mens vi er så gløgge at vi oppfatter dem symbolsk. Eller er de symbolsk ment, mens vi tar dem bokstavelig? Jeg tror helst det siste. Vi har mistolket historiene. Forfatteren bryr seg ikke om mangfoldet. Vi ser det som et problem. Men det er vi som leser feil. De skrev ikke feil.

«Mange har prøvd å beskrive det som skjedde. Jeg har gått gjennom alt og vil skrive det ned i sammenheng.» Lukas tar atskillelsen fra jødedommen et skritt videre. Vi kan gå ut fra at Lukas var hedning. Og at de fleste tilhørerne var hedninger. Han forteller hvordan budskapet om Jesus nådde resten av verden.

Holland L. Hendrix Hos Lukas er Jesus en mektig skikkelse. Han kommer inn på scenen som en profet fra den hebraiske bibelen. Første gang han er i synagogen, siterer han profeten Jesaja.

«Herrens ånd er over meg. Jeg forkynner et gledesbudskap. Han sendte meg for å si at fanger blir frie og blinde skal se. Undertrykte skal settes fri.»

John D. Crossan Jesus går inn i synagogen og tar rullen med Jesaja. Han kan lese, han er lærd og finner fram i bokrullen. Finner det rette stedet og kommenterer det. Jesus er lærd. Han likner på Lukas.

Ifølge tradisjonen var Lukas reisekameraten til Paulus. Han bodde trolig i en by der Paulus grunnla en menighet. Lukas skrev også den boken vi kaller Apostlenes gjerninger. Om hvordan den første kirken vokste fram, og hvordan troen ble spredt.

Helmut Koester Vi skal huske at Lukasevangeliet er halvparten av et større verk. Det er feil å lese det bare som historien om Jesus. Lukas skrev en historie som begynte med døperen Johannes. Og den endte med at Paulus kom til Roma.

L. Michael White Forfatteren av Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger forteller oss en større og mer storslagen historie.

Holland L. Hendrix Historien er så god at mange sammenlikner den med tidens skjønnlitteratur. Og de fortolker den som en roman. Med alle ingredienser som skipsforlis, eksotiske dyr, eksotiske planter og innfødte kannibaler. De trekkene som vi finner i tidens underholdningslitteratur.

«Stormen raste videre, og neste dag kastet de lasten over bord. Den tredje dagen kastet de skipsutstyret. Vi hadde verken sett sol eller stjerner på flere dager. Etter hvert svant alt håp om redning.»

L. Michael White Lukasevangeliet har den høyeste litterære kvaliteten av skriftene i Det nye testamentet. Markusevangeliet har en mye mer primitiv grammatikk. Hvis folk med litterær dannelse leste Lukasevangeliet, ville de likt det mye bedre. Det var som en gresk roman.

Ifølge tradisjonen var Lukas lege. Han kan gresk. Hans skrifter setter ord på et dilemma som de kristne møtte.

Harold W. Attridge Et av hovedproblemene som Lukas tar opp, er om de kristne kan være gode borgere av Romerriket. Grunnleggeren var henrettet. Og noen betraktet dem som oppviglere og revolusjonære. Lukas ville vise at Jesus selv forkynte en etikk som var forenlig med godt borgerskap. Paulus ble riktignok også henrettet. Men det var en feil som ikke hadde noe med politikken å gjøre.

I Apostlenes gjerninger blir Paulus behandlet mildt av vokterne sine.

Helmut Koester Det blir ikke nevnt at Paulus dør. Historien ender triumferende. Paulus får fritt forkynne evangeliet.

L. Michael White Den andre siden ved at Lukas skriver for greskromerske lesere, er den måten han omtaler den jødiske tradisjonen på. Lukas er mye mer i opposisjon til jødedommen.

Når Lukas forteller om en synagoge, er han fiendtlig mot jødene. «Paulus og Barnabas gikk til jødenes synagoge. Men de jøder som ikke ville tro, fikk satt opp hedningene.» Apostlenes gjerninger kaller Jesu etterfølgere for «kristne».

L. Michael White Den gruppebevisstheten vi finner hos Lukas, begynner å si: «Vi, de kristne, vi som forteller denne historien, er ikke lenger jøder helt på den samme måten.» Lukas viser hvordan de kristne beveger seg bort fra de jødiske røttene. Og hvordan de utvikler seg mot romerne, politisk og sosialt.

John D. Crossan Når vi leser Apostlenes gjerninger, får vi inntrykk av at alt beveger seg mot Roma. Det ender med at Paulus drar til Roma. Vi får ikke vite at det var en egyptisk kirke og en syrisk kirke. Bare en romersk kirke. Det er dette Lukas vil fortelle. Når evangeliet når Roma, er historien slutt.

«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.» Johannes-evangeliet er det fjerde og siste. Det er skrevet 70 år etter at Jesus døde. Forholdet mellom kristne og jøder er blitt mer ondartet. Helt på grensen til et sammenbrudd. Jesus sier: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

Harold Attridge I det fjerde evangeliet er det en avklart ro. Jesus holder lange taler om guddommelige ting. Det er annerledes enn i de tre første. Der er stilen mer robust, direkte og vittig. Johannes er mer reflekterende.

L. Michael White Johannesevangeliet skiller seg fra de tre andre. Det har folk vært klar over helt siden urkirken. Allerede i år 200 ble det kalt det åndelige evangeliet. Nettopp fordi det fortalte om Jesus på symbolske måter som skiller seg fra stilen i de tre andre.

John D. Crossan La meg sammenlikne Markus og Johannes. Det er ingen indre kamp hos Johannes, ingen hage hos Markus. Men vi kopler dem sammen. Markus forteller hvordan Jesus ligger på marken og ber Gud om å slippe lidelsen. Og alle disiplene flykter. Det er et fryktelig bilde. Markus skriver for et forfulgt samfunn som vet hvordan det er å dø. Det er slik man dør. Man føler seg forlatt. Hos Johannes ligger ikke Jesus på marken. En hel kohort av romerske soldater kommer ut. 600 mann kommer for å ta Jesus. Og de kaster seg ned. Jesus sier at han gjør som Gud vil. Og han sier at disiplene må få gå. Han har kontrollen. Hos Markus mister Jesus den. Johannes gir ham full kontroll. Evangeliene er ikke historiske. Ingen av dem visste akkurat hva som skjedde.

L. Michael White Jesus dør på en annen dag hos Johannes enn hos Matteus, Markus og Lukas. I de tre synoptiske evangeliene spiser Jesus påskemåltidet før han dør. Det gjør han ikke hos Johannes. Han spiser nattverdsmåltidet før påsken begynner. Dette er scenen i Johannesevangeliet: Dagen før påskefesten er den dagen da lammene blir slaktet. Og alle går til tempelet for å få lammet til påskemåltidet. I Jerusalem betyr det at flere tusen lam ble slaktet samtidig. I Johannesevangeliet blir Jesus korsfestet på denne dagen. I denne dramatiske scenen hos Johannes henger Jesus på korset. Mens lammene blir slaktet til påske.

«Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.»

Jesus spiser ikke påskemåltidet. Jesus er påskemåltidet.

«Mitt legeme er den sanne mat og mitt blod den sanne drikk. Den som spiser legemet og drikker blodet, blir i meg og jeg i ham.»

Men tanken på å drikke blod er en uhyrlighet i jødenes regler for kosthold. Det språket og den symbolikken som preger evangeliet, har en tydelig politisk tone. Det sier noe om forholdet mellom jøder og kristne.

Over hele Romerriket utviklet jødedommen seg videre. Synagogen, som var et møtested, ble et sted for gudsdyrkelse. Gudsdyrkelsen konsentrerte seg om Toraen som Guds ord. Menigheten hos Johannes så Jesus som Guds ord. På grunn av denne overbevisningen ble den tvunget ut av synagogen. Johannes skriver: «Jødene bestemte at den som sa at Jesus var Messias, skulle utstøtes.»

John D. Crossan Johannes viser at det er en jødisk gruppe. De er en gruppe innenfor jødedommen. Og de blir mer og mer marginalisert. Det blir stadig mindre sannsynlig at de vil lede jødedommen. De blir færre og færre. Og de kaller de andre for «jødene». De står i motsetning til sin egen jødedom. De taper, med andre ord. Og skjellsordene blir styggere.

«Jødene svarte ham: "Vår far er Abraham." Jesus svarte: "Var Gud deres far, elsket dere meg. Dere har Djevelen til far."»

Markus sier at mange er imot Jesus. Matteus sier i år 85 at det er hele folket. Og i 90-årene sier Johannes at «jødene» er imot Jesus.

Konflikten mellom jøder og kristne var fremdeles et lokalt fenomen. Men snart ble den en del av konflikten mellom jøder og romere. Når det gjaldt det romerske styret i Jerusalem.

L. Michael White Forholdet mellom jødedom og kristendom i det andre århundret ble stadig mer fiendtlig. Delvis på grunn av andre politiske krefter.

I året 132 oppstod det rykter i Jerusalem. Keiser Hadrian ville gjenoppbygge byen og tempelet. Og tilegne det Jupiter, Romas beskytter. For mange jøder var dette noe som fortjente en guddommelig hevn.

De apokalyptiske forventningene døde ikke ut etter opprøret. Det var ennå noen innen kristen og jødisk tradisjon som ventet verdensomveltningen og det nye kongeriket.

2. Baruchsbok: «Se dagene kommer. Det skjer når verdens ende er nær. At fruktene skal høstes av frøene som ble sådd av de onde og de gode.»

Mindre enn 60 år etter den første oppstanden kom det en ny. Det andre jødiske opprøret mot Roma. Bar-Kochba-opprøret har navn etter en berømt opprørsleder som ble den sentrale skikkelsen i den nye politiske perioden.

Eric Meyers Bar-Kochba var en halvmessias med bred støtte i folket. Han sa at han var etterkommer av kong David. Han sa at han var Messias og fikk støtte av lederen rabbi Akiba. Dette var et tusenårsopprør. Det var et messiansk opprør. Og det rørte ved andre strenger enn det første opprøret.

«Jordens herskere og dens innbyggere vil hisse hverandre opp til krig.»

L. Michael White Det ser ut til at han holdt Jerusalem en stund. Og det er funnet mynter fra år 1 for Israels forløsning. De tror virkelig at de har grunnlagt det nye kongeriket.

Eric Meyers Man skulle ikke tro at det kunne bli et nytt opprør som det første. Men Bar-Kochba-opprøret var enda verre. Selv om ikke Jerusalem ble lagt i grus, var ødeleggelsene større.

L. Michael White Noen prøvde å få med seg andre jøder og kristne i opprøret. «Bli med og kjemp mot romerne! Du tror vel at Gud skal gjenopprette Israel? Bli med!» Men de kristne begynte å si: «Nei. Han kan ikke være Messias. Vi har allerede en.»

For ikke lenge siden gjorde arkeologer en oppdagelse her. Ikke langt fra festningen Masada. Funnet avslørte skjebnen til Bar-Kochba og hans tilhengere.

De som fulgte Bar-Kochba, gjemte seg i disse hulene i den siste fasen av opprøret. Men romerne visste hvor de var og slo leir på toppen av fjellet. Og ventet til de sultet i hjel eller kom opp og overga seg.

Ruiner av den romerske posten finnes fremdeles her. Den blokkerer rømningsveien.

Den ene blir kalt skrekkens hule. Den inneholdt over 40 skjeletter av menn, kvinner og barn som heller ville dø enn å overgi seg til romerne. En annen blir kalt brevhulen. Her ble det funnet keramikk, mynter og andre hverdagsting. Blant de brevene som ble funnet i hulen, er minst ett fra Bar-Kochba selv. Et interessant brev, der han ber venner og tilhengere om å bringe visse ting til hulene. De regnet med å holde ut en god stund.

60 år etter at Masada ble et symbol på skuffelser, ble skrekkens hule symbol for det endelige nederlaget. Da Bar-Kochba døde, forsvant forventningene om Messias. De kristne ventet at deres Messias skulle komme i en fjern framtid. Forestillingen om Guds rike ble mindre konkret og mer åndeliggjort.

Bar-Kochba oppfattet seg som en apokalyptisk, messiansk skikkelse. Det aktualiserte saken for de kristne. På dette tidspunktet ser vi at det er kommet til et klart brudd mellom de jødiske og de kristne tradisjonene.

Den rabbinske jødedom og den begynnende kristendom kommer nå til å følge atskilte veier.

Norske tekster: Ingrid Johanne og Olav Vaalund