|
Av og til møter de første kristnes historie, slik vi
kjenner den fra Det nye testamente, og allmenn historie hverandre. Det
skjer blant annet når kjente personer dukker opp begge steder.
Slike treffpunkter er viktige fordi de gir mulighet til å datere
begivenhetene og å kontrollere det som fortelles. Slike viktige
treffpunkter er for eksempel keiserne Augustus og Tiberius, Herodes
den store, Pilatus, kong Aretas osv. Gallio, som nevnes i Apg 18,12
(«Mens Gallio var guvernør i Akaia, slo jødene seg
sammen mot Paulus og trakk ham for retten»), er et viktig møte
mellom apostelen Paulus og allmenn romersk historie. Gallio og Paulus
befant seg altså i Korint samtidig. Dersom vi kan vite når
Gallio var guvernør eller prokonsul i provinsen, vil vi også
kunne si når Paulus var på sitt første besøk
i byen og grunnla menigheten der.
Fra romersk administrasjonspraksis vet vi at en guvernør satt
i sitt embede i ett år, fra begynnelsen av juli til slutten av
juni neste år. Derfor skulle det, prinsipielt sett, være
mulig å finne ut dette nokså nøyaktig. Med utgangspunkt
i de kilder vi har om Gallio, er følgende bilde sannsynlig. I
Delfi, helligstedet for Apollon og Pythia, det berømte orakelet,
har arkeologer funnet fragmenter av en innskrift fra keiser Klaudius.
Her forteller han at helligstedet er i ferd med å miste sin betydning
og at stedet avfolkes. Keiseren vil nå gjøre noe med saken.
Innskriften forteller at keiseren er blitt informert om situasjonen
av «sin venn og prokonsul L.Iunius Gallio». Som vanlig i offentlige
keiserlige skrivelser nevnes det året innskriften er blitt til,
det 12. året av hans regjering, og da Klaudius for 26. gang var
offentlig bekreftet å være rikets keiser og far. Antagelig
betyr dette at Gallios embedstid har vært år 51-52 (for
en diskusjon om dette vises til Jerome Murphy O`Connor, Paul, A Critical
Life, Clarendon Press: Oxford 1996, s.15-22). Men kanskje kan man
komme enda litt lenger i å finne ut når Gallio og Paulus
møtte hverandre på torget i Korint. Gallio var bror til
den kjente filosofen Seneca, som ble keiser Neros lærer. I et
av sine brev forteller Seneca om sin bror: «Da han var i Akaia,
ble han febersyk; han forlot stedet umiddelbart med skip, med henvisning
ikke til sin kropps sykdom, men til stedets» (Moralske brev 104,1).
Notisen tyder på at Gallio ikke fant seg til rette i Korint og
Akaia, og derfor har forlatt stedet. Fra mange kilder og fra allmenn
praksis i antikken vet man at sjøreiser ble unngått (hvis
mulig) i tiden mellom oktober og mars. Denne tiden kalte romerne derfor
for mare clausum (lukket hav), og er bakgrunnen for at Apostlenes gjerninger
forteller om at Paulus flere ganger overvintret i havner. Dersom vi
legger dette til grunn, har Gallio kunnet forlate Korint med skip enten
før oktober 51 eller etter april 52. Det siste alternativet er
minst sannsynlig siden hans embedstid nesten var utløpt da. Det
er derfor mest sannsynlig at Gallio har vært i Akaia som guvernør
mellom juni og september i år 51. Dermed har vi funnet et viktig
ståsted for kunne datere Paulus' misjonsvirksomhet i provinsen.
Det resonnementet som vi her har gjort rede for, innebærer dermed
at hendelsen i Apg 18 kan tidfestes med en nøyaktighet på
inntil 4 måneder.
Til «Enkel Paulus-kronologi»
(del 3: Den første Jesus-bevegelsen)
|
