|
Den kristne kirken vokser seg sterk og fremtrer som en bevegelse
adskilt fra jødedommen. Keiser Decius setter i år
250 e.Kr. i gang en stor forfølgelse i et forsøk
på å ta knekken på kirken. Men den er blitt
for sterk, og forsøket lykkes ikke. Heller ikke keiser
Diocletian lykkes i den neste store forfølgelsen, femti
år senere. I stedet blir en av hans etterfølgere,
keiser Konstantin, den nye religionens beskytter. Samtidig blir
religionen rikets beskytter. Kirkens vekst får nå
politiske betingelser. Kirken blir en politisk maktfaktor. Samtidig
skjer det en indre konsolidering i form av at mangfoldet blir
ensrettet gjennom kamp mot vranglære og for en autoritativ
ortodoksi. Men før dette har kirken lagt grunnlaget gjennom
debatt med avvikende kristendomsforståelser, og samlingen
av en autoritativ skriftsamling. - Fører prosessen under
Konstatin til at Jesus blir en ny slags Messias?
|

Keiser Konstantin representerer et viktig vendepunkt i kirkens historie.
Når kirken blir «rikskirke» under Konstantin trer
den samtidig inn i maktens sentrum, og får nye utfordringer
å forholde seg til.
|