Utskrift fra programmet «Samling og statsreligion»

Utskriften er en direkte utskrift fra oversettelsen til tv-serien og har samme rekkefølge som i programmet. Det innebærer at setningsformen er litt spesiell og knapp siden den gjengir oversatt tale.

De leste kommentarene i programmet er rykket inn slik som dette avsnittet

For ordens skyld er de ulike forskernes navn gjengitt i kursiv ved starten av «sine» kommentarer, slik: L. Michael White

Hver eneste søndag samles mennesker for å lytte til et budskap. I nesten 2000 år er budskapet formidlet igjen og igjen. Og hver generasjon har lagt til sin egen mening og tolkning. Budskapet og historien om Jesus fra Nasaret ble opprinnelig fortalt av hans første etterfølgere. Så ble det gjenfortalt i evangeliene av nye troende som kom til. Slik begynte en religion å ta form. Ved hjelp av historikere, teologer, arkeologer og andre vender vi tilbake til tiden da en ubemerket mann ble født. Han som senere fikk et navn som ble grunnlaget for menneskers tro.

I det forrige programmet var vi kommet frem til ca. år 200 e. Jesu fødsel. Vi fikk høre at alle religioner ble tolerert i romerriket, så lenge gudsdyrkerne utførte sine borgerlige plikter og ofret til keiseren. De kristne gjorde ikke det. Derfor ble de sett på som usosiale og samfunnsfiendtlige. De ble forfulgt og mange ble dømt til døden. Kristendommen var likevel blitt en del av den romerske verden.

L. Michael White Kristendommen stod fram som en gruppe. En ikke-jødisk kirke. Spørsmålet som reiste seg, var da: «Hva er kristendom?» Nå kommer definisjonen av egenarten.

Shaye J.D. Cohen Den kristne kirken selv prøver å finne ut hva som er det nye budskapet.

Holland L. Hendrix Det var selvfølgelig en viss religiøs organisering. Kirken, lederskapet med biskoper, diakoner og presbytere. Det utviklet seg institusjoner, men bare i noen av kirkene.

L. Michael White Flere utgaver av kristendommen kunne leve side om side. Martyren Justinus hadde sin kristne skole i en bydel i Roma. Gnostikeren Valentinus hadde en annen skole. Og en såkalt kjetter, Markion, holdt til rett nede i gata. De eksisterte ved siden av den offisielle pavetradisjonen som utviklet seg som en del av Peters embete. På denne tiden blir evangeliene utbredt over hele keiserriket. I det tredje og fjerde århundret var det utallige evangelier. Flere enn det var plass til i Bibelen.

Elaine H. Pagels Maria Magdalenas evangelium viser oss en kristen gruppe der hun er disippel, leder og en av de viktigste lærerne. Kvinnene fikk undervise.

Harold W. Attridge Sannhetens evangelium forteller ikke om Jesu død og oppstandelse. Det er refleksjoner over visse temaer som er forbundet med Jesu liv og lære.

Et av de viktigste funnene ved Nag Hammadi var en fullstendig kopi av Tomasevangeliet. Det ble skrevet i Syria og er en samling sitater som viste seg å øve stor innflytelse.

Wayne A. Meeks Tomasevangeliet består bare av Jesus-ord. Det står bare: «Jesus sa det, og Jesus sa det.» Noen av Jesus-ordene i Tomasevangeliet er velkjente. De likner sitater i de kanoniske evangeliene, men ikke helt.

«Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er. Og gi meg det som er mitt.» Disse ordene er preget av enkle bilder som sennepskornet. Andre Jesus-ord kan være fremmede og foruroligende. «Gi akt på Den levende mens du er i live. For at du ikke skal dø og søke å se ham - og være ute av stand til det.»

Elaine H. Pagels Det jeg liker best, er nummer 70. «Hvis du tar fram det som er i deg, vil det frelse deg. Hvis du ikke tar fram det som er i deg, vil det knuse deg.»

Helmut Koester Det som er typisk for disse ordene, er at alle sammen sier at hvis vi skal forstå det som Jesus sa, så må vi forstå oss selv. Vi må kjenne oss selv.

Vekten på selverkjennelse og hemmelig visdom gjør at Tomasevangeliet kanskje ble en hovedkilde for gnostisismen.

Holland L. Hendrix Paulus og hans kristendom la all vekt på Jesu død og oppstandelse. Og den frelsen som lå i dette. Den gnostiske kristendommen la derimot hovedvekten på budskapet, visdommen og kunnskapen som Jesus gir oss.

Gnostikerne trodde ikke at Jesus hadde en kropp og ble korsfestet. Dette synet brakte gnostikerne i konflikt med andre kristne.

Harold W. Attridge Det var viktig å insistere på at Jesus led og døde på korset. De kristne på den tiden hadde plikt til å lide og dø som vitner, som martyrer for troen. Hvis man fulgte gnostikerne og tonte ned Jesu lidelser, reiste man tvil om plikten til å være vitner for troen.

Elaine H. Pagels Biskop Ireneus, som skrev i det 2. århundre, var 18-20 år gammel da den lille menigheten hans ble nesten helt utryddet under en forfølgelse. De sier at 50-70 mennesker i to tettsteder ble pint og henrettet. 50-70 mennesker ble offentlig henrettet. Det var ødeleggende for gruppa. Ireneus prøvde å forene dem som var igjen. Men de trodde ikke på det samme. Samlet seg ikke bak samme leder. Både han og andre var klar over faren for splittelse.

Ireneus tordnet mot vranglærere, inkludert gnostikerne. «La dem som spotter Skaperen, slik gnostikerne gjør, bli sett på som Satans agenter av alle som tilber Gud.»

Biskop Ireneus innførte begrepet «ortodoks». Det betyr rett tenking, som ortodonti betyr rette tenner. Rette ideer. De som ikke var enige, kalte han heterodokse, annerledes tenkende. Eller kjettere, som velger hva de vil tenke. Ireneus ville ikke ha valgfrihet. Folk skulle høre på biskopen.

Det var ikke bare dem som trodde på mange ulike evangelier. Tilhengerne av Markion trodde at Jesus måtte representeres gjennom ett evangelium. Ireneus var ute etter et kompromiss.

L. Michael White Ireneus sier at tallet på evangelier bør være fire. De var de første og beste. Og fire er det rette tallet. Det er fire verdenshjørner og fire vinder. Det er fire avdelinger i himmelen. Og fire dyr viser oss Guds vilje i Åpenbaringen. Fire er det rette tallet.

Allen D. Callahan Historien kan tyde på at det var et røykfylt rom i det 2. århundret. En gruppe sigarrøykende sjefer bestemte hvem som skulle bli med. Saken var avsluttet. Alt det andre lå på gulvet i klipperommet. Og vaktmesteren fjernet det som ble kassert. Men det motsatte er mer sannsynlig. Nemlig dette: Det var en slags enighet blant medlemmene i Jesus-bevegelsen. Om hva som var pålitelig litteratur. Litteratur som de ville høre om igjen. Og det var annen litteratur som de ikke ville høre.

Et evangelium måtte berette om Jesu lidelse og død. Et sentralt punkt, feiringen av nattverden, kan ikke praktiseres uten lidelseshistorien. Blant kristne som la vekt på den rette lære, ble dette et avgjørende kriterium.

Helmut Koester Det var denne bevegelsen som godkjente disse fire evangeliene. Interessant nok var dette et valg som bevarer mangfoldet. Innen visse grenser. Men det tar vare på mangfoldet. Det ble ikke hevdet at disse fire evangeliene sier det samme. Poenget er å få samlet mange kristne menigheter i én stor kirke.

I det 3. århundret ble kristne begravet i katakomber. Det vil si i underjordiske gravkamre i utkanten av Roma. Mye tyder på at kristendommen ble mer enhetlig. Billedkunsten viser få spor av en gnostisk symbolverden. Scener fra de fire evangelier er i ferd med å smelte sammen til én sammenhengende fortelling. Kunsten viser også forsøket på å bli integrert i det gresk-romerske samfunn.

John Dominic Crossan Kristendommen flyttet seg fra den jødiske til den hedenske sfæren. Da begynte hedenske ideer å strømme inn i kristendommen.

L. Michael White Vi har dette bildet av en gjeter med en sau over skuldrene. Vi kunne tro at det er fra historien om den fortapte sauen. Eller viser Jesus som den gode hyrdingen. Men for en romer er dette et bilde av dyden filantropi. En av de viktigste dydene i borgerlig og offentlig liv.

I middelhavslandene fant man ennå de hedenske gudene i de gamle templer og uforliknelige helligdommer. Men deres mektige innflytelse stod for fall.

Wayne A. Meeks Det romerske samfunnet var tolerant overfor religiøst mangfold. Så lenge man gjorde det som alle romere hadde plikt til. Visse ting var en borgerplikt. Ingen brydde seg om hva folk egentlig trodde. Kristendommen er eksklusiv og intolerant. Medlemmene fikk ikke lov til det som alle andre gjorde. Og de som kjente kristendommen, ble sjokkert. Den ble en farlig rival for det bestående når den begynte å bli sterk.

Budskapet som begynte med tømmermannens sønn, ble nytolket. I apokalypsens språk forkynte Jesus at himmelriket skulle komme. Nå ble Jesus selv budskapet og kilden til evig liv.

Helmut Koester I budskapet som ble forkynt, ble det lovet åndelige gaver som gikk ut over den daglige erfaringen. Det ble lovet udødelighet. Og et nytt liv. Menneskene skulle befris fra sykdom og fattigdom. Fra ensomhet og så videre. Den enkelte har en framtid. Men suksessen skyldtes ikke bare et storartet religiøst budskap.

Kristendommen lovet et liv i verdighet her på jorden. Og gav et håp om et liv etter dette. Noen ble også omvendt ved at de trengende fikk hjelp.

Elaine H. Pagels Som andre grupper i det jødiske samfunnet gav de som fulgte Jesus, mat til de fattige. De tok seg av enker, så de ikke skulle bli prostituerte. Det var en plikt for fromme jøder. Og de kristne forstod det.

Elizabeth Clark Det var ikke noe velferdssystem i oldtiden. Rike romere hadde gitt penger til et program for å gi barna mat. Men de programmene vi kjenner til, kunne ikke sammenliknes med det som kirkene gjorde.

Helmut Koester Kristendommen etablerte et system med sosial støtte for medlemmene i kirken. Og i det lange løp var dette en enormt viktig faktor for suksessen til det kristne misjonsarbeidet.

Innen år 250 hadde kristendommen fått behov for en sterkere organisasjon som administrerte velferden. Kirken var i ferd med å bli en stat innen staten. Herskerne følte at de mistet kontrollen. Og at den kristne undermineringen av tradisjonell tro ikke kunne tåles.

Wayne A. Meeks Midten av det 3. århundret var en krisetid for keiserriket. Keiseren følte seg under sterkt press. Riket ble beleiret langs grensene. Barbarene kunne komme når som helst. Perserne var farlige. Germanerne var farlige. Så det var en overbevisning om at alt som brøt kontrakten mellom romerne og gudene, måtte være farlig. I en lang periode var forfølgelsen av de kristne helt sporadisk. Men i året 250 skjedde det plutselig: Keiser Decius kom til at de kristne var fiender av den romerske orden. Og de måtte bekjempes over hele riket. Med all den politimakt som keiseren kunne sette inn.

Holland L. Hendrix Kristne kunne bli arrestert bare fordi de bar navnet Christianos. Det var etter romersk rettspraksis nok til å dømme folk til døden. Forbrytelsen var å være kristen. La oss tenke oss at vi lever i dette samfunnet. Hvis en kjøpmann ville begrense konkurransen, kunne han anklage de andre for å være kristne. Og disse personene kunne bli dømt til døden.

Paula Fredriksen Folk måtte ha en kvittering, en libellus. Her stod det at de hadde ofret for riket. De kristne samfunnene ordnet dette på ulike måter. Man kunne sende en tjener. Om han var kristen, var det hans problem. Han skaffet to kvitteringer. Og så var man sikret. De som kjente en dommer, kunne også kjøpe en kvittering. Eller man kunne si til seg selv at disse gudene ikke fantes. Det står jo i brevene til Paulus. Gudene fins ikke.

«Når det gjelder kjøtt ofret til avgudene, vet vi at det ikke er noen avgud i verden og ingen Gud uten én.» Decius var fullstendig hensynsløs mot dem som ikke deltok i offentlige ofringer. Vanlige kristne ble systematisk innhentet og tiltalt.

Wayne A. Meeks Det var mislykket. Resultatet var en martyrkultus. Kirken ble styrket.

50 år senere prøvde Diokletian å utradere de kristne. Særlig folk i offentlige stillinger. Men forfølgelsen var mislykket. Kristne institusjoner var blitt en del av det romerske samfunn.

Helmut Koester De kristne ville at medlemmene skulle kunne lese Bibelen. Derfor var mange i keiserrikets administrasjon kristne. De kunne lese og skrive. Dette ble et problem under forfølgelsen. De ble kastet ut da forfølgelsen begynte. Og plutselig fungerte ikke administrasjonen.

L. Michael White Det var så mange kristne at det ikke var mulig å utrydde dem. Forfølgelsen kom ikke skikkelig i gang før det var for sent.

Jesus-bevegelsen hadde spredt budskapet over hele imperiet.

Elizabeth Clark I det siste tiåret i det 3. århundret strømmet mange til kristendommen. Noen forskere tror at i Egypt omkring år 320 var de kristne i flertall. Ikke noe stort flertall. Men det var mange kristne.

Vendepunktet kom i de første tiår i det 4. århundret. Forvandlingen kom i stand ved at en romersk general tilbad ikke Jesus, men solguden Apollon.

Paula Fredriksen En av de mest overraskende kristne heltene er Konstantin. Han var en vellykket general. Han er sønn av en vellykket general. Og han kjemper mot en annen vellykket general. De kjempet om hvem som skulle ha makten i riket. Det som skjedde, var at Konstantin fikk en visjon.

Holland L. Hendrix I drømmen viste det seg et kors på solen. Og solen var viktig for Konstantin. Han dyrket Helios og lot seg avbilde med solguden. Men korset var noe nytt. Og under korset var det en inskripsjon. Ordene «Ved dette skal du seire.» Han tydet drømmen slik at ved korsets symbol kunne han beseire erkefienden og bli keiser av Romerriket. Historien forteller at han lot soldatene male kors på skjoldene. Konstantin seiret i slaget og ble romersk keiser. Så skjedde en storpolitisk forskyvning. Han flyttet administrasjonen fra den evige byen, Roma, til den nye byen Konstantinopel.

For å gjenforene riket flyttet han hovedstaden fra Roma til et mer strategisk sted, den gamle byen Bysants. Og han kalte byen for Konstantinopel.

Elizabeth Clark Da Konstantin kom til makten, gjorde han mye som viste at han støttet de kristne. Han gav penger til kirker og til kopiering av skrifter. Presteskapet slapp borgerplikter som å sitte i byrådet.

Paula Fredriksen Biskopene utnyttet Konstantins innstilling. Og hans intellektuelle interesse i kristologi, treenigheten og organisasjon. Bibler ble kopiert for statens regning. De fikk en offentlig kristen arkitektur og store basilikaer. Det var en behagelig symbiose mellom keiserriket og kirken.

Elizabeth Clark Alt dette tyder på at han virkelig var kristen. Men han beholdt mynt med bildet av solguden. Solens dag skulle være hviledag. Men vi vet ikke hva han mente. Var dagen viet solguden eller Jesus og oppstandelsen?

Wayne A. Meeks Hvordan det nå stod til med omvendelsen hans, fikk den stor betydning for kristendommens framtid. Og for framtiden for Vestens sivilisasjon. Konstantins beskyttelse betydde ikke bare mange nye kirker. Og ikke bare at lønna til biskopene gikk opp astronomisk. Ikke bare at de kristne kunne tilbe Gud som de ville. Kristendommen var blitt en del av maktapparatet i riket. Og det førte til store forandringer. Både for samfunnet og for kristendommen.

Konstantin satte i gang store byggeprosjekter, særlig i Jerusalem. Han gjenreiste byen som var blitt ødelagt av en annen romersk hersker. De nye hellige stedene i jødenes by var nå kristne. Konstantin oppfordret til større enhet i organisasjon og lære. Men en slik enhet hadde sin pris.

Paula Fredriksen Noe av det første keiseren gjorde, var å forfølge andre kristne. Gnostikerne, markionerne og andre dualistiske kristne. Kristne som ikke brukte Det gamle testamentet. Det skjer en utrenskning innen kirken. Enekeiseren hersket over ett rike og prøvde å skape én enkelt kirke.

Holland L. Hendrix Skal vi forstå den dramatiske utviklingen på den korte tiden, kan vi tenke på Plinius i rettssalen på Trajans tid. Han lot kristne henrette bare fordi de var kristne. Mens Konstantin presiderte over en stor forsamling av biskoper som han hadde innkalt for å løse en del spørsmål. Tidligere prøvde riket å utrydde den kristne bevegelsen. Og nå prøvde keiserriket å konsolidere og støtte bevegelsen. Den samme bevegelsen.

Symbolet på død og nederlag ble nå et symbol på triumf. I noens øyne var den apokalyptiske profetien endelig gått i oppfyllelse. «Herredømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans Salvede.» Himmelriket og det romerske riket var blitt ett og det samme. Jesus fra Nasaret var blitt Messias. Han var blitt Jesus Kristus. Hans kirke var blitt en maktfaktor i verden. Et nytt kapittel i historien var i ferd med å begynne.

Norske tekster: Ingrid Johanne og Olav Vaalund