|
Tanken om at evangeliene representerer hver sine menigheter er nylig
utfordret og motsagt i en bok hvor flere britiske forskere bidrar. Boken
er utgitt av Richard Bauckham og heter The Gospels for All Christians,
Rethinking the Gospel Audiences, (T & T Clark: Edinburgh 1998).
Boken har vakt en viss oppsikt fordi den utfordrer et premiss som har
dominert dette århundres evangelieforskning. Tittelen på
boken viser at man mener evangeliene ble skrevet for alle kristne, de
var ikke programskrifter for bestemte menigheter. De var ment til å
bli brukt av flere, og sirkulerte derfor mellom flere menigheter.
Bidragene i boken viser blant annet til at det samfunn som den kristne
kirke vokste frem i, var preget av stor mobilitet. Folk reiste mye.
Veiene og kommunikasjonene var gode, takket være den romerske
hærs behov for å kunne rykke frem fort, og for Romas behov
for regelmessige kornforsyninger. Det nye testamente og annen tidlig-kristen
litteratur bekrefter at denne infrastrukturen også var viktig
for kontakt mellom menighetene. Paulus' mange reiser, hans medarbeidere
og budbærere som sendes omkring, brevene, bønn for andre
kristne, innsamlingen av penger fra de kristne i Makedonia og Akaia
til menigheten i Jerusalem, ryktene om hvordan evangeliet ble mottatt
andre steder, formaninger om å vise gjestfrihet mot omreisende
kristne, de mange hilsener - alt dette er uttrykk for den mobilitet
som preget Romerriket og som muliggjorde en utstrakt kontakt menighetene
mellom. Det eksisterte et "hellig internett", som en av bidragsyterne
i boken kaller det, mellom de kristne på ulike steder i det vidstrakte
Romerriket. Mange av menighetene holdt til i områder som var viktige
handels- eller administrasjonssentra, gjerne i tilknytning til vitale
veier hvor nyheter kunne formidles raskt (ut fra tidens forhold). Bokens
forfattere mener at teorier om evangeliene, og særlig premisset
om at de er skrevet for hver sine menigheter, i liten grad har tatt
hensyn til hvordan antikkens infrastruktur var viktig også for
de kristne.
Man viser dessuten til hvordan bøker og skrifter ble spredd
i antikken. Når noe ble skrevet ned, var det vanligvis fordi man
anså det for å ha betydning og verdi utover den snevre krets.
Nedskriving var oftest gjort nettopp med tanke på spredning. Når
de kristne altså valgte å skrive ned sine muntlige tradisjoner
om Jesus, opphevet de den begrensning som lå i muntlig tradisjon.
Nedskrivingen gjorde tradisjonen tilgjengelig på en helt annen
måte for flere og på andre steder.
|
