Utfyllende stoff til innledningskapittelet i studieboken

Elaine Pagels - de gnostiske evangelier

• The Nag Hammadi Library

I en fjellside ved bredden av Nilen ble de såkalte Nag Hammadi-funnene gjort i 1945

Funnet av gnostiske tekster i Nag Hammadi i Egypt i 1945 kom nok i skyggen av Dødehavsrullene som om lag samtidig ble funnet i hulene ved Qumran. Men det var likevel et betydningsfullt funn. Helt siden kirkefedrene i oldkirken hadde man nemlig kjent til disse tekster, men da i deres beretninger og polemikk mot gnostikerne. Gjennom kirkefedrenes lange sitater av gnostikerne har man likevel visst hva disse gnostiske tekster stod for. Men i 1945 fant man altså en god del av tekstene selv. Det er imidlertid først i 1977 at tekstene er publisert i oversettelse. Standardoversettelsen heter The Nag Hammadi Library og er utgitt av James D. Robinson. Men noen av tekstene, som for eksempel Thomasevangeliet, ble publisert tidligere.
En av oversetterne i Robinsons bok er Elaine Pagels. En av hennes bøker ble i 1979 utgitt på norsk; De gnostiske evangelier, Evangeliene kirken ikke ville bruke, J.W. Cappelens Forlag. Boken gir en nyttig innledning om Nag Hammadi funnet. Den er populært skrevet og vil vise hvor mangfoldig kristendommen var til å begynne med. Historisk sett mener hun det like gjerne kunne blitt gnostikernes kirke som den tradisjonen vi kjenner. Pagels må dermed forutsette at disse skriftene er tidlige, selv om det vanlige er å datere de fleste av dem til det tredje århundre; de eldste til 2. århundre. Thomasevangeliet er nok av de eldste, men ett av kriteriene for å si det er at det her finnes en del enkeltord som ligger nær opp til den synoptiske overlevering (Q). En av forutsetningene for å kunne tale om en alternativ og tidlig kristendomsform blir dermed vanskeligere. Hvis Q representerer en slik alternativ kristendom, hvorfor ble den da inkludert i både Matteus og Lukas?

Videre vil Pagels vise at kirkens teologi ble til utfra politiske interesser, nemlig å sikre biskopenes og kirkeinstitusjonens makt. De gnostiske skrifter utfordret den ortodokse kirkemakt ved å vektlegge den enkeltes selvinnsikt og autoritet i stedet. Hun påviser hvordan gnostikerne betraktet selvinnsikt som et uttrykk for Kristusidentitet. Dermed ble alle autoriteter, kirken inkludert, utfordret. Pagels sammenligner gnostikerne med Martin Luthers oppgjør med den katolske kirken i middelalderen. Kirkens tro på den ene Gud og på oppstandelsen er i følge Pagels uttrykk for en maktlegitimering som gnostikerne utfordret med sin individualisme. I følge gnostikerne kunne man nemlig ikke henvise til noe annet enn seg selv og ens egen innsikt. Gnostikerne representerer slik de søkendes oppgjør med autoritetene, et oppgjør de tapte. At det er en sammenheng mellom troen på den ene Gud og biskopens lederskap, er vanskelig å tenke seg i lys av det faktum at denne troen var der lenge før det var biskoper.

Pagels har skrevet en spennende bok, men den er vel så mye hennes eget oppgjør med tradisjonell kristendom som en historisk studie. Dette inntrykk bekrefter hun selv i bokens avslutning hvor hun sier at de gnostiske skrifter er "et sterkt alternativ til det vi kjenner som den ortodokse kristne tradisjon. Først nå begynner vi å tenke over spørsmålene de konfronterer oss med".