Utfyllende stoff til innledningskapittelet i studieboken

Noen alminnelige historiske kriterier

1. Miljøkriteriet: rammene og scenen for det som sies om Jesus må passe inn i vår viten om jødedommen på hans egen tid. Det som sies må med andre ord være tidsriktig.
2. Fremmedhetskriteriet: utsagn og fortellinger som etter Jesu tid må ha virket underlige, er sannsynligvis ekte. Det er eksempelvis lite trolig at ufordelaktige tekster om disiplene, om deres vantro og liknende er lagt til senere av et fellesskap hvor nettopp disse var deres ledere. Apostelen Peters fornektelse av Jesus, som står så sentralt i tradisjonene om Jesu lidelse, må jo ha vært en belastning og ubehagelig påminnelse både for de kristne og for Peter selv som hadde en viktig lederrolle. Slike tekster dikter man ikke opp; de tjener jo ikke til noe annet enn å undergrave lederens autoritet.
3. Sammenhengskriteriet: det som kan påvises i ulike typer av tekster er sannsynligvis ekte. Det dreier seg for eksempel om å søke sammenheng mellom Jesus-ord og hans handlinger. For eksempel er det en klar sammenheng mellom Jesu ord om at han er kommet for å frelse syndere (Mark 2,13-17 med paralleller hos Matteus og Lukas) og hans fellesskap med syndere og tollere.
4. Lengdesnittskriteriet: med utgangspunkt i hvordan en historie ender, spør man om hva som sannsynligvis kan ha ført til dette resultat. Med tanke på Jesus tar man da utgangspunkt i at han ble korsfestet. Det som kan bidra til å forklare hvorfor Jesus ble drept, er sannsynligvis ekte.
5. Konsekvenskriteriet: det bilde vi tegner av Jesus må være i stand til å forklare hvordan det så raskt etter hans død oppstod en menighet med en annen selvforståelse enn den jødiske synagogen. I historien oppstår sjelden ting helt av seg selv.

For ytterligere lesning om kriteriene vise til Ernst Baasland, Ordet fanger, Bibelen og vår tid, (Oslo: Universitetsforlaget 1991), s.59-65.