|
Forholdet mellom de synoptiske evangeliene kalles gjerne "det
synoptiske problemet". Løsninger på dette må
kunne forklare både at det er et avhengighetsforhold mellom dem,
og at de har såkalt særstoff som ikke finnes hos de andre.
Den vanlige løsningen på dette er to-kilde hypotesen; nemlig
at Matteus og Lukas har benyttet Markus og Q som kilde. Q er det materiale
som Matteus og Lukas har felles og som ikke finnes i Markus. Forholdet
mellom de synoptiske evangelier illustreres godt ved hjelp av en såkalt
synopse hvor evangelienes tekst trykkes ved siden av hverandre. En slik
finnes også på norsk (Gunnar Johnstad m.fl., Evangelie-Synopse,
Det Norske Bibelselskap, Oslo: 1993). Da ser man tydelig likheter og
forskjeller, samt at den samme fortellingen kan dukke opp i ulike sammenhenger.
Som et eksempel på det siste kan nevnes lignelsen om den fortapte
sau. Den finnes både hos Matteus (Matt 18,12-14) og Lukas (15,4-7).
Lignelsen er nær sagt identisk hos de to. Men de har plassert
den i helt ulike tekstsammenhenger. Mens Lukas lar lignelsen illustrere
Jesu fellesskap med tollere og syndere som uttrykk for hans frelsesvilje,
har Matteus brukt lignelsen til å si noe om hvilken holdning man
skal vise til kristne brødre og søstre ("de små
som tror på meg") som har falt i synd. Det er klart at den
ulike sammenhengen lignelsen er plassert i, avgjør tolkningen
av den. Her blir altså tolkningen i stor grad bestemt av den litterære
sammenheng den er plassert i.
Fortolkeren som arbeider historisk vil så spørre: i hvilken
sammenheng fortalte Jesus selv denne lignelsen? Det er ikke umulig at
Jesus kan ha brukt samme lignelse flere ganger, og at dette er grunnen
til de to ulike tolkningene vi finner i evangeliene. Dersom man avviser
denne muligheten, vil nok de fleste tro at Lukas er nærmere den
historiske Jesus enn Matteus her. Det kan begrunnes med at Matteus-teksten
synes å forutsette en senere menighetsstruktur (se særlig
18,15-19). Å studere evangeliene ved hjelp av en synopse, er svært
nyttig også for den alminnelige bibelleser. Det åpner for
ny innsikt og spennende oppdagelser. For en god og bred presentasjon
av det synoptiske problemet og synoptisk lesing vises til Reidar Hvalvik/Terje
Stordalen, Den store fortellingen, Om Bibelens tilblivelse, innhold,
bruk og betydning, (Oslo 1999: Det Norske Bibelselskap) s.184-188.
|
