Utfyllende stoff til innledningskapittelet i studieboken

Thomasevangeliet

• Teksten til Thomasevangeliet i dansk oversettelse
• The Gospel of Thomas Homepage
• The Nag Hammadi Library

Dette evangeliet ble opprinnelig skrevet på gresk, men bare små fragmenter av den greske originalen er bevart. Senere ble det oversatt til egyptisk, eller "koptisk", som man sa i oldtiden og som man fremdeles kaller språket. I denne språkformen er evangeliet bevart i sin helhet, og ble funnet blant Nag Hammadi-tekstene. Det er umulig å avgjøre hvor nøyaktig den koptiske oversettelsen er. En tysk forsker har ment å kunne påvise at den koptiske oversettelsen viser klare tegn på å være "justert" i forhold til den gamle koptiske oversettelsen av de synoptiske evangeliene. I så fall er den koptisk versjonen av Thomasevangeliet like mye en bearbeidelse som en oversettelse av den greske grunnteksten.

Thomasevangeliet inneholder bare enkeltstående ord (utsagn, "logier") av Jesus, 114 i tallet, men ingen fortellinger. Man kan enkelt inndele ordene i tre hovedgrupper:

1. Noen ord av Jesus som også fins i de synoptiske evangeliene, er gjengitt i Thomasevangeliet i omtrent samme form (ofte litt, men ikke mye, knappere og strammere).
2. Noen ord har paralleller i de synoptiske evangeliene, men avviker mer eller mindre tydelig i Thomas-versjonen. Avvikelsene gir god mening dersom man antar en gnostisk kristendom som bakgrunn, men de lar seg også tolke ut fra andre forutsetninger. (
3. Noen ord har ingen parallell i de synoptiske evangeliene. Disse ordene er gjennomgående de som virker "mest gnostiske" i evangeliet, eller sagt på en annen måte: Disse ordene er de mest "ujødiske" i evangeliet. Få eller ingen forskere regner disse ordene som autentiske ord av Jesus; det er de ordene som har paralleller i de synoptiske evangeliene noen har ment foreligger i eldre form i Thomasevangeliet.

Vi viser her til de resonnementene omkring dette som vi har gjort rede for i boken. Her skal vi illustrere med noen teksteksempler.

(1) Eksempel på ord som er svært parallelle:

Av plasshensyn har vi ikke tatt med Matteus-varianten. Av grunner som det her ville føre for langt å komme inn på, er det vanlig å anta at denne lignelsen har forekommet i Q, slik at både Markus og Q har hatt den. Det ser ut til at Lukas gjengir Q-varianten i nokså "ren" form, mens Matteus har en "blandet" form med elementer både fra Q og Markus. Og dette er en riktig beskrivelse også av Thomas-versjonen: Den har også elementer både fra Lukas (=Q) og Markus, og derfor ligner den mest på Matteus-versjonen! På denne bakgrunn er det problematisk å hevde at Thomasevangeliet her gjengir Jesu lignelse i en form som er eldre og mer opprinnelig enn den som den har i Q eller Markus. Det virker mer sannsynlig at Thomas-versjonen er en kombinasjon av Q (=Lukas) og Markus-versjonen, og at tekstens stramme og knappe form hos Thomas er resultat av bevisst stilistisk "sliping" av den mer upolerte form hos f.eks. Markus.

(2) Eksempel på parallelle ord som avviker i Thomasevangeliet:

Ordene hos Lukas om ny vin i gamle skinnsekker, og om ny lapp på gammelt klesplagg, har nære paralleller hos Markus, og er antakelig hentet fra Markus (ikke Q). I så fall virker Luk 5,39 om å foretrekke gammel vin som Lukas' eget tillegg i forhold til Markus, og det er vanskelig å bevise at dette skulle stamme fra Q, siden Matteus ikke har det. I ordet om lappen og klesplagget er Thomasev. nærmere Markus enn Lukas. Den enkleste forklaringen på Thomas-versjonen ville være at Thomasev. er avhengig av Lukas og Markus, og kombinerer stoff fra to sammenhenger i evangeliene, som Thomas så utvider med nytt stoff: om å ri to hester og spenne to buer. Ordene om å tjene to herrer har hos Lukas (og Matteus) en bestemt referanse: tjene Gud eller Mammon. Umuligheten av å tjene begge uttrykkes "symmetrisk": Uansett hvem av dem du tjener, kan du ikke tjene den andre. Ordene om ny vin i gamle sekker, og ny lapp på gammelt tøy, hører hjemme i en helt annen sammenheng, og er assymetriske: bildene kan ikke snus. Gammel vin ødelegger ikke en ny sekk, og en gammel lapp krymper ikke, slik at den skulle ødelegge nytt tøy. Men her har Thomasevangeliet, gjennom sammenstillingen av disse siste to bildene med de første bildene om to hester, to buer, to herrer, blitt nødt til å gjøre bildene symmetriske også i den siste delen av logiet, slik at det hos Thomas faktisk sies at gammel vin ødelegger ny sekk, og gammel lapp ødelegger nytt tøy. Det virker ikke troverdig at dette skulle representere Jesu ord i en mer opprinnelig form. Tvert om virker ordene hos Markus og Lukas - adskilt fra hverandre og i ulike sammenhenger - logiske og meningsfulle, mens sammenstillingen hos Thomas virker tvungen og kunstig, og har medført en modifikasjon av Jesu ord som gjør dem åpenbart ulogiske. Det ligger nær å tro at logiene i Thomas-evangeliet er blitt omdannet slik at de alle uttrykker den gnostiske dualisme mellom ånd og materie, mørke og lys.

I den sammenheng som dette ordet står i i Matteusevangeliet, er det tale om rikdommens farer, og om umuligheten av å tjene både Gud og Mammon. Når Jesus i denne sammenhengen taler om det friske eller lyse øye, kontra det syke eller mørke, er det nærliggende å tolke ordene hans i lys av den orientalske metaforen om det gode eller onde øye. Det onde eller mørke øye er det grådige og misunnelige blikk som ikke unner andre godt, det lyse eller friske øye er det generøse blikk, som unner andre alt godt. Det onde øye representerer en holding som forpester hele personligheten, "gjør hele legemet mørkt". Ordet handler altså om menneskets forhold til jordisk rikdom, til mammon, og er slik sett lett å innplassere i en jødisk sammenheng.

I Thomasevangeliet har ordet fått en helt annen mening. Her dreier det seg om "lys" forstått som innsikt, kunnskap, og mørket er tydeligvis uvitenheten. Lyset, kunnskapen i det indre av et "lysmenneske" opplyser hele verden, fordi all sann kunnskap fordriver uvitenheten. Man må ikke være fullblods gnostiker for å si slikt som dette, men ordene gir svært god mening i lys av den gnostiske dualismen.

(3) Eksempel på ord i Thomasevangeliet som ikke har paralleller i de synoptiske evangeliene.

Logion 67:
Jesus sa: "Den som kjenner alt, men mangler seg selv, mangler alt."

Det er ikke lett å gi noen sikker tolkning av de mange svært knappe fyndordene i Thomasevangeliet, men dette ordet gir god mening om man tar det som uttrykk for det gamle greske visdomsord: "Kjenn (først og fremst) deg selv!" Ordet var sentralt for gnostikerne: Å finne frelsen var det samme som å lære menneskets sanne vesen å kjenne, at hver gnostiker egentlig har en guddommelig kjerne i sitt indre. Jfr. Thomasev. logion 3, "Når dere kjenner dere selv, da skal dere bli kjent, og dere skal vite, at dere er sønner av den levende Far. Men hvis dere ikke kjenner dere selv, da er dere i fattigdom, ja, dere er fattigdommen."

Antakelig gir følgende logion uttrykk for samme tanke:

Logion 70:
"Jesus sa: Når dere bringer dette (som er) i dere frem fra dere selv, skal dette som dere har, frelse dere. Hvis dere ikke har dette i dere, skal det som dere ikke har, drepe dere."

Logion 77:
Jesus sa: "Jeg er lyset, som er over dem alle. Jeg er alt. Alt er utgått fra meg, og alt er kommet til meg. Kløv treet: Jeg er der. Løft stenen opp, og dere skal finne meg der."

Dette ordet minner mer om visse former for gresk panteisme, enn det minner om gammeltestamentlig/jødisk skapertro.

Logion 114:
Simon Peter sa til dem: "La Maria gå bort fra oss; kvinner er ikke verdige til livet."
Jesus sa: "Se, jeg skal lede henne, så jeg vil anse henne for mann, for hun skal også være en levende ånd, likeverdig med dere menn. For enhver kvinne som anser seg selv for mann, skal gå inn i himmelriket."

I feminismens første fase var dette et populært ord, fordi man tolket det i retning av en moderne opphevelse av kjønnsforskjellene. Mange feminister trodde de hadde funnet en alliansepartner i oldtidens gnostisisme. I vår tid har feminister lagt større vekt på at det faktisk er forskjeller mellom menn og kvinner, og at det ikke er noe mål for kvinnekampen å gjøre kvinnene til menn. Da blir gnostiske uttalelser som den ovenfor tilsvarende mindre populære. Fra et historisk synspunkt må det nok fremheves at oldtiden gnostisisme hadde en helt annen agenda enn moderne feminisme, uansett hvilken utgave av feminismen man tenker på.